VELKOMMEN TIL SELVPISKING Tilbake på 1990-tallet erklærte Gro Harlem Brundtland følgende: «Det er typisk norsk å være god!» Alt tydet den gang på at vår tidligere statsminister var bombardert av resultatlister fra diverse skirenn med nordmenn på pallen. Siden har verden gått videre og en god del nordmenn er blitt så inkluderende at selvpisking er blitt en ny norsk øvelse. Men for all del - kjøttkaker i brun saus og frossen pizza består som typisk norsk mat, mens andre ting er på god vei.
Enig og uenig: Mange myter knyttes til Norge og det norske, noe som Thomas Hylland Eriksen tok opp i boka «Typisk norsk», om et norsk selvbilde som ble hentet ned fra veggen. Boka kom ut for 30 år siden, og forfatteren mente den gang at det ikke finnes én måte å være på, eller ett sett med verdier som er typisk norsk. Noe har sikkert forandret seg siden den gang. Men det står fortsatt fritt til å være enig eller uenig, som betyr at Norge har fått et nytt fellesskap av uenighet.
Hva er typisk norsk? Det som kjennetegner det særnorske er lang vinter, feiring av 17. mai som nasjonaldag, gjenstander, symboler, den norske folkesjela og en spektakulær natur. Norske troll er ganske kjent også ute i verden. Og så er det været. Å snakke om været er ikke bare small talk i Norge - det er en nasjonalsport. "Herlig vær i dag!" kan bety alt fra strålende sol til at det bare regner litt mindre enn i går. Nordmenn kan diskutere nedbørsmengde og vindkast i ti minutter før de kommer til poenget med samtalen.
Typisk norsk mat. Fortsatt er kjøttkaker i brun saus, fiskepinner, lutefisk, svineribbe, fårikål, ferdige retter fra fryseren og pizza typisk norsk daglig mat. Det er også en matkultur som er bevart over tid. Matvaner viser at nordmenn er vanedyr som har kjøttrester på mandag, taco på fredag og pizza på topp hele uken.
Typisk norsk matkultur overføres gjerne til neste generasjon. Pinnekjøtt var en matskikk begrenset til Vestlandet, den har nå erobret hele nasjonen.
Tacofredag er ikke bare mat - det er en institusjon. Statistisk sett spiser nordmenn 8 millioner taco hver fredag. Det mest eksotiske vi gjør er å bytte mellom hard og myk lefse. Og ja, vi kaller det lefse, selv om det er tortilla. Fredag etter fredag, år etter år, står norske familier i samme taco-kø på butikken og kjøper nøyaktig det samme. Det er ikke rutine, det er trygghet.
Typisk norsk kultur. Om kultur defineres som verdier og hvordan vi mennesker er, så er norsk kultur måten nordmenn tenker, kommuniserer og oppfører seg. Vår kultur er et resultat av historie, påvirkning både fra egen befolkning og innflytelse fra andre land.
Typisk norsk lov. Janteloven er fortsatt i live og har det fint, takk for det. "Du skal ikke tro du er noe" er ikke bare en setning - det er en livsstil. Samtidig er vi verdensmestere i alt fra langrenn til lakseeksport, men himmel og hav så flaut det er å nevne det. Vi vinner i OL, men beklager oss nesten når vi tar gull. "Nei, det var vel mest flaks da," sier den norske skistjernen som nettopp knuste konkurrentene med 30 sekunders margin.
Behov for beundring. Forskning viser at familie og slektskap er langt viktigere i Norge enn de fleste har vært klar over, og at relasjonene våre er basert på frivillighet, ikke forpliktelser. Noe av forklaringen kan være at nordmenn har behov for beundring og oppmerksomhet -- eller overdreven oppfatning av egen betydning. Kanskje var sosiolog Nina Witoszek nær sannheten da hun uttalte dette: «Nordmenn flest er jo så forelsket i seg selv at de blåser i hva andre folk sier om dem.»
Typisk norsk humor. Nordmenn har utvilsomt evnen til å le av andre, men å le av seg selv er langt mer krevende. Den evnen har britene i større grad, og nordmenn blir svært hårsåre når noen nevner noe ironisk om nordmenn. Etter å ha bodd i flere land, er min erfaring at humor er den vanskeligste del når man skal forstå en fremmed kultur.
Da komiker Maria "Piateed" Stavang sa at man måtte drikke klorin for å få hvite tenner, fjernet Facebook hennes video. Ganske komisk, det også -- vel og merke av Facebook, og viser det er lavt under humor-taket der i gården. Maria startet karrieren på sosiale medier og vant pris under Gullruten.
Selvsagt har det vært mye synsing om nordmenn -- av nordmenn. Helt til sosiologen Harald Eia leverte en god del forskning i TV-serien «Sånn er Norge» og kom med en del fakta og mye kunnskap. Altså noen svar på hvorfor Norge har blitt som det er.
«Når folk utenfra spør hvorfor vi er så rike og vellykkede, så svarer vi ofte olje eller norsk kultur. Sannheten er at vi ikke har peiling», var en av konklusjonene fra Eia. Og han fikk flere svar: «Vi nordmenn føler oss som de mest uavhengige menneskene i verden. Dette er den mest typisk norske verdien, sammenliknet med andre land.»
Har du hørt om svensken... Typisk norsk å behandle sine naboer dårlig. Mange svensker har i årenes løp jobbet i Norge, men færre etter at lønnsforskjellen ble mindre. Det finnes flere grunner til at svenskene dro hjem. Anders Fredriksson var pendler og med på å bygge «halve Bjørvika» i Oslo. Han følte at svenskene ble utpekt som smittekilde til korona-pandemien og fikk nok av Norge.
«Vi måtte spise separat fra andre. Vi måtte skifte separat. Og en periode bar vi en vest med en annen farge slik at de visste at vi var svenske pendlere. Jeg tenkte: vi skal ikke bli behandlet som kveg», sa Fredriksson til Aftenposten.
Til nordmenns orientering: Kina var opphav til pandemien, ikke svensker.
Personlig panikk. Nordmenn trenger sin personlige boble. På bussholdeplassen står vi minimum to meter fra hverandre - noe som gjorde Covid-19 til en ganske naturlig overgang. "Unnskyld" sier vi hvis vi kommer nærmere enn én armslengde fra en fremmed. På bussen sitter vi helst alene, og hvis noen setter seg ved siden av oss når det er ledige dobbeltseter, oppstår mild panikk.
Køkultur en kunstform. Nordmenn står i kø selv når det ikke er kø. Vi har et strengt uuttalt regelverk for køstilling som ville gjort britene grønne av misunnelse. Å gå foran i køen er omtrent like sosialt akseptabelt som å klappe når flyet lander. Det gjøres rett og slett ikke.
Potet-Ola. Når jeg møter nordmenn utenfor Norge, er det ofte figurer som kan beskrives som Potet-Ola og Potet-Kari. Som kommer fra et potet-land som plutselig fikk mye penger fra olje-inntekter og fortsatt ikke skjønner hva som foregår. Altså, folk med litt for mye penger, går med hvite sokker i joggesko på stranda og forøvrig litt for lite påfyll innen form og stil, rett og slett fravær av eleganse.
Nordmenn elsker selvpisking og lever etter en bruksanvisning som er mer selvforherligende enn andre folkeslag på kloden. Med unntak av svensker, nyrike russere og kinesere.
Helgefyll og vaner. Enten du vandrer på Karl Johan i Oslo eller er på en dans på Skjåk, så er helgefyll et typisk norsk fenomen. En tur til Kanariøyene er normalt, og der er det mange som praktiserer helgefyll hele uka, oppfører seg prangende og uhøvisk, sett med spanske øyne. Det vil si uhøflige, drikker mye alkohol og er ufordragelige turister.
Den norske drikkekultur er helt spesiell: Vi drikker nesten ingenting på hverdager, og kompenserer kraftig i helgene. "Jeg skal bare ta én øl" er berømte siste ord før en lang natt.
Luksus og straffearbeid. Hytta fortjener et eget kapittel. Nordmenn flykter til hytta for å slappe av - hvor de jobber hardt med å hugge ved, male panel og dra på timeslange fjellvandringer. Mange har hytte uten strøm og vann, fordi ingenting sier luksus som å bære vann fra bekken og tenne parafinlamper. "Vi koser oss på hytta," sier nordmannen mens han sager ved i snøvær.
Det er i hvert fall typisk norsk å gå på ski, måke snø, stille opp på dugnad, følge med på og være god i vintersport og spise brunost. Dessuten kommer vi ikke unna at dette er 5,5 millioner med kjempestort selvbilde.
Ellers er det typisk norsk å:
Kritisk sannhet. Ute i verden er Norge kjent for kaldt klima, midnattssol, nordlys og et av verdens dyreste land. Dette til tross for at Visit Norway årlig bruker titalls millioner kroner på å markedsføre norsk friluftsliv og krystallklare fjorder. Som om skog og natur er en forlengelse av våre hjem.
Men skal du høre en kritisk sannhet om Norge, så bør du lytte til nordmenn som bor utenfor Norge. Utenlands-nordmannen har ingen skrupler med å holde seg til sannheten om landsmenn, ikke minst politikere, på hjemmebane. De har fått distanse - både geografisk og mentalt - og ser ting som nordmenn hjemme ikke ser. Eller ikke vil se.
