MARRAKECH: Ut på tur og ferie med min entusiastiske datter Lilly (11), som var svært begeistret, mens Ludo (8) er en gutt som ikke så lett lar seg imponere. Han er ofte bekymret for alle detaljer jeg nødvendigvis ikke kan forklare, men han blir rolig når jeg sier at vi må vente med svarene til vi kommer frem.
Vi landet i Marrakech om kvelden og havnet først i en times kø for passkontroll, dernest en kaotisk kø for taxi. Vi avtalte pris med en 75 år gammel sjåfør med lue, rusten stemme og en utslitt bil og oppdaget på vei til byen at den våkner til liv sent på kvelden – med små barn bak på mopeder, masse liv i gatene, åpne matboder og katter både her og der. Ikke rart mine to så på det nye med store øyne.
Litt skummelt. Jeg kan anbefale Riad Safa med åtte rom, to basseng, vakkert og rolig innredet i natur-farger, sentralt, bra frokost og vennlig personale. ”Jeg heter Mohammed, sett deg ved bassenget. Te - mynte te?”, spurte tjeneren og presenterte et vanlig ritual for sosialisering i Marokko. Lilly var litt redd da vi endelig satt på sengen. Hun syntes dette var et skummelt sted og ville egentlig hjem, men roet seg ned og ventet på morgendagen.
Tidlig neste morgen hoppet jeg ut av sengen mens hjertet pumpet av lyden. Bønnene som kom fra minareten, moskeer – røsten av en gammel mann som roper og ber, vanlig rutinen fem ganger om dagen.
Shopping. Etter første frokost dro vi for å utforske markedene. Vi kjøpte håndlagde hatter med personlige navn, urter og krydder, det er vel det ferie i Marrakech med barn handler om. Mens min fransk er litt rusten, traff vi en fyr som snakket engelsk og viste frem en baby-kameleon. Fyren hadde mer på lager; Krydder, urter, sitronte-blader, paprika, kardemomme, Chanel parfyme barer, mentol, krystaller, ulike dufter – jeg endte opp med noe av dette til vekt-pris mens Lilly fikk leppestift som skifter farge. Og lovte meg selv; neste gang skal jeg si nei eller prute.
Lunsj inntok vi på en pizzeria overfor det velkjente Cafe de France med utsikt til Place Jemaa El Fnaa, et stort marked med slange-temmere, apekatter og heksedoktorer. Jeg holdt meg på avstand, for jeg hørte at de bare vil be om penger. Derimot klarte vi ikke å flykte fra Henna-damene. En begynte å tegne en vaskbar tatovering, en annen gikk løs på Lilly og deretter en skorpion på armen til Ludo. Dette ble ikke billig, men vi betalte med lommepenger og dro mens vi hørte sinte stemmer på arabisk.
Dag 2. Oktober er perfekt timing med 30-35 grader, mens temperaturen om sommeren stiger til 45. Bare en times biltur ut av byen kom vi til ørken – til Mohammed og hans fem kameler. Lilly red alene – Ludo og jeg på en annen kamel med navn Banana. Vi red i to timer, tok bilder og havnet ved et telt med sofa og utsikt over Marrakech og på kvelden millioner av stjerner på himmelen. Her fikk vi servert te og et varmt måltid.
Dag 3. Kamelridingen hadde satt sine spor, vi våknet til ny dag med ømme romper. Dette ble dagen for besøk i soukene og føle omgivelsene. Nå merket jeg at ungene ikke ville hjem, men utforske byen.
Dag 4. Marrakech med barn bør inkludere besøk i en ekte Hammam og vi valgte en gammel utgave i Bab Doukkala. Lilly og jeg ble vi plassert på en varm marmortopp, skrubbet og vasket – ikke bare en men flere ganger. Til slutt fikk jeg en ekstra runde med oljemassasje, mens barna slappet av i salongen med Ipad.
Dag 5. Vi dro ikke på flere utflukter, ungene ville heller slappe av i varmen. For min egen del hadde jeg planer å besøke Jardin Majorelle, et blått hus av den berømte designeren Yves Saint Laurent. I stedet dro vi til restauranten Dar Essalam, filmregissør Alfred Hitchcocks favorittsted. Mange turister, god service og magedanserinne. Vi fikk en stor meny, men i virkeligheten var det lam i alle former. Ingen due, kalkun eller kylling. Tangine og spyd av lammekjøtt med hint av kanel og kardemomme smakte godt.
Turen tilbake til Riad Safa på en såkalt tuc-tuc. Sjåføren navigerte gjennom trange smug, nesten krasjet et par ganger og brukte hornet for å rydde gata.. For barna ble turen et høydepunkt, for nå forsto de også den marokkanske livsstilen.
Dag 6. Vår siste dag og siste besøk i soukene. Kjøpte en turkis bomullskjole og prutet så kraftig at fyren ved siden av nikket og mente jeg gjorde en god handel. Mens barna gjorde seg klar til avgang, fikk jeg en følelse av å komme tilbake. Kanskje for å kjøpe en Riad, lære mer fransk og noe arabisk, leie ut rom, invitere venner, slappe av og sette pris på livet.
Jeg har allerede gjort noen endringer i livet. Prøver å ta flere pauser, snakke med fremmede og smile oftere. Jeg er heldig som kan reise og se nye steder – som kan vise nye kulturer til mine barn. Marrakech hadde gjort inntrykk – med sine farger, klær, støy, lukt, kameler, urter og krydder.
Lilly og Ludo var glade for å returnere til den virkelig verden hjemme i Moss, selv om de måtte etterlate hjemløse katter og hunder og kjøre tuc-tuc. Men denne byen har sin naturlige sjarm. Den er unik. Jeg kommer nok tilbake – men da uten barn.
