NORGE OG OKINAWA: Levealderen i Norge er generelt høy, men ikke sammenlignet med Okinawa i Japan som har verdens høyeste andel super-gamle. Det gjelder både antall hundreåringer og høy forventet levealder. Viktige grunner til at disse lever lengst er et unikt sosialt system og at kostholdet på øya Okinawa inkluderer mye grønnsaker, fisk, soyaprodukter og lite fett og bearbeidet matvarer, altså lite fabrikkmat. Dette bidrar til en lavere risiko for sykdommer. Men mat er ikke eneste grunn til at befolkningen på den japanske øya blir så gamle.
Maten er en av tre hoedgrunner til at folk på Okinawa blir så gamle – og forskjellen til Norge så stor. Grunn nummer to er fysisk aktivitet. Her finnes et unikt forhold til hagebruk som skiller seg ut fra resten av Japan. Det dyrkes mye spiselig, som Goya, en bitter melon, søtpoteter, grønnsaker, urter og medisinske planter. Sistnevnte er knyttet til filosofien «nuchi gusui» - at mat er medisin.
«Moai» er navnet på Okinawas unike sosiale støttesystem og beskrives som viktigste grunn til et langt liv. Tradisjonen går ut på at 5-8 personer i ung alder danner en gruppe og et vennskap som varer livet ut. Disse møtes regelmessig, fungerer som et sosialt sikkerhetsnett der medlemmer støtter hverandre både emosjonelt og økonomisk. Det fungerer som et sparesystem og gir trygghet i vanskelige tider.
Det sosiale går ut på å møtes en gang i måneden, diskutere livets utfordringer og støtte hverandre. Det er bevist at fellesskapet reduserer stress og ensomhet, gir tilhørighet og skaper et langsiktig vennskap. Moai-systemet styrker lokalsamfunnet og bidrar til høyere livskvalitet og dermed lang levetid.
Tilgang til gode helsetjenester og søkelys på forebyggende helsetiltak kan også spille en rolle, selv om både Norge og Japan har høy standard på helsevesenet. Japan har generelt kortere ventetider for spesialistbehandling enn i Norge. Japan har en kultur for rutinemessige helseundersøkelser gjennom arbeidsplassen. Norge fokuserer mer på livsstilsendringer og mental helse. I Japan er det mer vanlig med tradisjonell medisin (kampo) parallelt med moderne medisin. Norge har et mer rendyrket vestlig medisinsk system.
Når det gjelder antall personer 100 år og eldre er dette ofte basert på prognoser og kan variere. Ifølge data fra Japan har Okinawa rundt 1,200 hundreåringer med en befolkning på 1,5 millioner.
Norges befolkning er 5,5 millioner, og antall 100-åringer eller eldre var i 2024 omtrent 1,100 personer. Altså, langt flere 100-åringer på Okinawa enn i Norge, både reelt og spesielt i forhold til antall innbyggere.
Ulik livsstil, kosthold, det sosiale liv og muligens genetiske faktorer bidrar til forskjeller i forventet levealder mellom Okinawa og Norge.
Omtrent halvparten av Norges befolkning er overvektig, og vi får stadig flere overvektige eller feite. På Okinawa møter du sjelden eller aldri overvektige.
Forskjell i overvekt og fedme mellom Norge og Okinawa kan forklares gjennom en rekke faktorer, inkludert kosthold, livsstil, kultur og sosiale forhold. Her er noen av de viktigste forskjellene.
Mange på Okinawa går mye og er fysisk aktive med hagearbeid og andre daglige aktiviteter integrert i livsstilen. Dette i kontrast til livsstilen i Norge, hvor bruk av bil og stillesittende arbeid er normalen.
På Okinawa er det kultur for god helse og velvære, kort sagt at folk tar vare på helse og kropp. Dette inkluderer "hara hachi bu", som innebærer å spise til man er 80% mett, noe som hindrer overspising. I Japan er det mildt sagt sosialt uheldig å være overvektig.
Okinawa har sterk tradisjon for lokal matproduksjon med ferske og naturlige produkter lett tilgjengelig. I motsetning til Norge med lett tilgjengelighet til usunn, prosessert mat, altså fabrikkmat og hurtig-mat som dominerer utvalget i norske butikker.
Kostholdet er rikt på grønnsaker, fisk, tofu og andre soyaprodukter, samt fullkorn. Matvarer med høyt sukker- og fettinnhold hoder man seg unna. Porsjonsstørrelser er også mindre enn i vestlige land, inkludert Norge.
Forskjell i utdanning kan også v ære ulik bevissthet rundt kosthold og helse. I Okinawa legges det ofte stor vekt på tradisjonell medisin og forebygging, noe som kan føre til høyere grad av bevissthet i befolkningen.
I snitt brukte hver norske innbygger 581 doser reseptpliktige legemidler i fjor, noe som tilsvarer 1,6 doser hver dag. En kjent medisin mot høyt kolesterol er fortsatt Norges mest brukte legemiddel. Japanere flest har relativt lavt kolesterol.
Forskjellene mellom overvekt i Norge og slanke mennesker på Okinawa tilskrives livsstil, kosthold, kulturelle og sosiale normer og holdninger til helse. Disse faktorene bidrar til at Okinawa har lavere antall med overvekt og fedme sammenlignet med Norge, hvor dette er et stort og økende helseproblem ettersom 50% av den norske befolkning er overvektig, utsettes for sykdom og pålager med døden til følge.
I Okinawa er kostholdet tradisjonelt rikt på grønnsaker, fisk, tofu og annen soyaprodukt, samt fullkorn. Matvarer med høyt sukker- og fettinnhold er mindre vanlige. Det er også vanlig å spise mindre måltider hyppigere, noe som kan være med på å regulere kalori-inntaket.
I Okinawa er en porsjon mat mindre enn i mange vestlige land, inkludert Norge. Dette bidrar utvisomt til å opprettholde en lavere og sunn vekt i Japan.
Det er verdt å merke seg at forskjell i levealder er blitt mindre de siste tiårene. Det skyldes at yngre i Japan har adoptert flere vestlige matvaner. Det er altså ikke nordmenn som lever et sunnere liv, men også unge på Okinawa som legger i seg mere hurtig-mat, sukker og melkeprodukter.
Denne trenden bekrefter fakta som allerede er kjent: Hurtigmat, sukker og tilsetningsstoffer gjør deg overvektig, ofte med sykdom og døden til følge. Men som kjent er det ikke bare overspiste nordmenn som sørger for sin egen død, det er en farsott som griper om seg.
For å unngå å bli overvektig, innførte Japan i 2008 den såkalte “Metabo-loven” - en veiledning for folkehelsen. Den går ut på at firmaer og lokale myndigheter måler midjen til alle mellom 40 og 74 år som del av årlig helsesjekk. De som overskrider grensen – 85 cm for menn og 90 cm for kvinner – får veiledning om kosthold og hjelp for vekttap. I tillegg er bedrifter og myndigheter pålagt å oppfylle mål for å redusere fedme og fare for dødelige sykdommer – og dermed kostnader for samfunnet.
Metabo-loven er en del av helse-politikken i Japan, ikke en straffelov. Men den gjør at Japan fortsetter på laveste vekt-nivå – og verdens lengste levetid for befolkningen. Spesielt på den tropiske øya Okinawa der det nærest er flaut å være overvektig.
