• massegraver

Tusenvis i massegraver: «Vi har ikke flere tårer»

Terry mistet alt, men berget livet. Stolt over byen som er kvitt kriminalitet og narkotika

TACLOBAN CITY, FILIPPINENE: Her går livet sin gang, men 8. november vil for alltid være en spesiell dag, en anledning som blir husket. En dag familier samles, tenner sine lys og ber bønner for nære ofre for Yolanda. For det var dette området som ble aller verst rammet av en tropisk super-tyfon. Her på Memorial Garden i utkant av byen Tacloban står tusenvis av hvite kors plantet i jorda, kun noen med navn, resten ukjente. På et stort område ligger ofrene i massegraver, hit kommer filippinere som mistet sine kjære i katastrofen.

Da og nå. I november 2013 slo Yolanda til, historiens sterkeste tyfon på Filippinene og den etterlot gigantiske ødeleggelser. Ingen steder mer enn i Tacloban City, selve epik-sentret for tyfonens herjinger Her slo den til med en utrolig vindstyrke og fem meter høye bølger. Alt som kom i Yolandas vei ble ødelagt, ti store skip havnet langt inne på land og tusenvis av mennesker omkom.

«Det opplevdes som å være inne i en vaskemaskin», forteller en som var i byen på den tiden.

Knappe seks år senere nekter folk for at Yolanda var et bilde av det normale, men er samtidig ikke fremmed for tanken at noe lignende kan skje igjen. I områder som ble betraktet som steder ingen ville bo, har små lokalsamfunn duket opp. I andre områder som ble utryddet er det heller ingen begrensninger. Lokalbefolkningen overlater til fremtiden med å bestemme skjebnen.

Ferieby. I sentrum i Tacloban City går livet sin gang. Hus er bygget, universitetet fungerer, hotell av rimelig høy kvalitet er på plass, kjøpesentre dukker opp og strender i utkant av sentrum er flotte. Den tidligere havnebyen er også blitt en turistby, et sted folk kommer for å slappe av, bo og jobbe. Litt etter litt er samfunnet tilbake til en slags normalitet.

Shopping er selvsagt ikke som i hovedstaden Manila, men de som ser etter designer klær, smykker og lokale produkter blir ikke skuffet. Og prisnivået er lavere sammenlignet med hovedstaden. I kjøpesentrene finnes mange spisesteder som tilbyr fast-food og alle slags delikatesser. Dessuten, ansatte er veldig hjelpsomme og vennlige.

Click store bilder Massegraver

Sang og musikk. For filippinere er livet på stranden normalt i helgene og alle turister får et vennlig smil. Dessuten er filipinene gale etter å synge med Karaoke. På nærliggende Marcos Beach synges det i alle retninger og på alle nivå. White Beach ligger noen kilometer unna byen, men er lett tilgjengelig med bil. Ikke bare en flott strand, men en nærliggende fiskehavn gir også muligheten til å prøve-fiske.

Slutt på tårer. For en nyankommen gjest virker det som samfunnet fungerer og at livet går bra i Tacloban. Under overflaten kommer det likevel frem at selv de unge husker katastrofen som etterlot 6.500 døde og 1,500 som savnet, ifølge en offisiell rapport.

«Vi har ikke flere tårer. Men katastrofen har gjort oss sterkere og vi fortsetter å gråte i våre hjerter. Mye gikk tapt, ikke kun bygninger, hus og eiendeler, men vi mistet så mange liv, vi mistet håp og tapte mot», er følelsen til Cristina Romualdez, Taclobans ordfører. Men hun legger raskt til at håpet er tilbake.
Naturligvis tok det noen år før samfunnet sto opp etter å ha gått gjennom en smertefull prosess med gjenoppbygging av byen, og ordfører Romualdez sier det er langt fra over.

«Vi har gått videre steg for steg og overfor verden har vi bevist vårt mot og taklet motstand. Men vi kommer aldri til å glemme. Selv om vi selv var ofre så måtte vi først takle ta oss av døde taclobanere som lå strødd i tusentall over store områder, akkurat det var hjerteskjærende», sier Cristina, som på den tiden satt i byrådet.

Takk for hjelpen. Her takker folk det internasjonale samfunnet som sendte hjelp, spesiell takk til president Rodrigo Duterte, som den gang var borgemester i Davao City. Allerede dagen etter Yolanda slo til kom Duterte med seg hele sitt helsekontor i byen – leger, sykepleiere, paramedikere, medisinsk utstyr og forsyninger, lastebiler av vann og mat pluss en donasjon på to millioner pesos!

Ingen kriminalitet. I 2013 var Terry Chan en velstående bonde 35 km fra Tacloban City med geiter og produksjon av frukt og grønnsaker. Tyfonen Yolanda ødela alt og Chan klarte aldri å bygge opp gården. Nå jobber han som guide med lisens for å frakte turister.

«Jeg mistet alt, men var heldig, familien min overlevde. Men vår lokale regjering er kritisert for ikke å rapportere virkelige dødstall, her vet alle at mer enn 35.000 døde av Yolanda. Jeg er stolt over hvordan lokalbefolkningen håndterte krisen som fulgte, og bor nå i en by som i realiteten er uten kriminalitet og heller ikke har narko-problemer. Alt takket være president Duterte. For å være politisk leder og president i Filippinene må du ha større kvalitet enn å være glad i jente-gutter», sier Terry Chan med klar adresse til landets tidligere president.

En by med 250,000 innbyggere uten kriminalitet og svært lavt prisnivå, er normalt et sted for ferie uten å tømme bankkontoen. Når du spaserer gjennom Taclobans gater i dag, er det umulig å forestille seg de apokalyptiske scener fra november 2013. Byen har igjen tatt rollen som det kommersielle hjertet på denne øya – og livet fortsetter nesten som ingen ting har skjedd.

Ut på tur

Landing: Fly til Manila Ninoy Aquino International Airport og reis videre til Tacloban City med Air Asia, Cebu Pacific eller Philippines Airlines. Du kan dra hit med båt og buss. Leiebil er mulig, og offentlige jeepneys bringer deg rundt i byen. Flytid London-Manila er 13 timer

Bo bra: Jeg bodde en uke på Tacloban Plaza Hotel og det var et bra valg midt i byen. Både hotellet og rommet mitt var alltid rent og ryddig, restauranten serverte lokale spesialiteter fra tidlig morgen til sen kveld og alle ansatte var ytterst vennlige og profesjonelle. Romprisene er omlag 30 euro natta med frokost.

Spis godt: Min favoritt er Ochó, hvor du velger fisk eller sjømat og får kokken til å lage maten slik du liker eller basert på lokal tradisjon. Prøv reker med chili og hvitløk. Giuseppe er en italiensk bistro, innredet med teglesten og italienske effekter og utvalg av vin. Prøv fettuccine, pizza og kjøttretten Osso Bucco eller sjømat. Adresse: 173 Avenida Veteranos, Tacloban

Natteliv: Hvis du spiller golf, har San Juanico Park, Golf and Country Club en 18-hullsbane som ligger 10km nord for byen

Mini-Guide: Nesten 100 millioner innbyggere, vel 7,000 øyer. Øyene er vulkanske og er både bratte, har skog, fjell og fruktbare sletter. Rett utenfor finnes havdyp på 11,000 meter. Høyeste punkt Apo, 2954 moh.Rett over bukta fra Tacloban ligger en nasjonalpark som er minst like bra som alle andre i dette landet. Med over 841 hektar med beskyttede land, tilbyr Sohoton Natural Bridge Natural Park både avslappende og ekstreme aktiviteter for deg å ta del i det, inkludert elver kajakkpadling og trekking. Holy Cross Memorial Park er det siste hvilestedet for tusenvis av mennesker under tyfonen Yolanda. 3000 hvite krysser ble plassert på toppen av massegraven der familier og venner til de som døde, kan sette blomster, lyse lys og tilby sine bønner. "Eva Jocelyn", et av 10 skip som havnet på land, er blitt et minnesmerke

About the Author:

Gudmund Lindbaek
King Goya inspirerer og deler erfaringer – på norsk og engelsk. Husk, når du besøker et fremmed land, er invitert som gjest. Ta kontakt med de lokale og reis gjerne etter regelen: ”Pakk lite, reis langt og lev lenge!”.

En kommentar

  1. Torbjorn Holmedal august 8, 2019 kl 02:26 - Svar

    En flott reise-skildring fra Takloban, og det meste stemmer med virkligheten, husker den Thyponen, langt fra Takloban, nesten helt nord på Luzon Laoag City hadde thyponen en styrke på 180 km/t ,store træer blåste ned, eller brakk som fyrstikker. Vi var under vann en hel uke, og uten strøm, mange steder fikk de strømmen tilbake først efter 2 mnd, det var en strevsom tid, mange hadde heller ikke kontakt med sine nærmeste da det ikke var kapasitet for og lade telefoner – og mange levde i spenning.

Legg igjen en kommentar