SIERRA NEVADA, SPANIA: Vi vandrer med freidig mot, mellom oliven- og mandeltrær, stikker innom idylliske hvitkalkede landsbyer hvor tiden har stått stille, passerer vinmarker og går gjennom frodige skogområder. Men først og fremst har vi en fantastisk utsikt utover mektige Sierra Nevada, Andalucías største fjellområde i Sør-Spania.
Sierra Nevada betyr ”snødekt fjellkjede” og på toppene i 2-3000 meters høyde er det snø deler av året. Ovenfor byen Granada ligger også Europas sydligste skisenter. Fotturene foregår helst på 1500 meter høyde over havet, der solen skinner omtrent hver eneste dag og farten ikke er større enn at alle har tid til å nyte ferien, opplevelsene og rekker kveldsmaten på hotellet.
En hvit landsby. Det finnes mange aktører som organiserer vandring i Sierra Nevada. Etter tre timer i buss fra Malaga på gode veier opp fjellene havnet vi i den hvite landsbyen Capileira og sjekker inn på vårt hotell. Vandrereiser med kulturelle innslag er spesielt populært blant nordiske kvinner, men også menn er med på turene. Felles for alle som vandrer i spanske fjell er at de også er interessert i lokal kultur.
De første turene. Etter frokost på hotellet og første dagstur kan man slå fast at det holder å ha gode sko og være i normal form for å gjennomføre en tur på 15 kilometer i løpet av 7-8 timer. Første dag med turleder ble vi kjent med vertsbyen Capileira før turen gikk til Bubion og Pampaneira der lunsjen ble servert på en lokal bodega. Neste dag vandret vi langs en elv til en forlatt boplass der lunsjen ble servert i det fri.
Høye fjell og skinke. I tillegg til naturopplevelser, vidunderlig utsikt til Mulhacèn, som med 3482 meter er områdets høyeste fjell, er det mest matnyttige med vandring i fjellene en liten studie i hvordan serrano-skinken lages. En av dagsturene går derfor til byen Trevelez som en selve hovedstaden for skinketørkeriene i området, der det også blir mulig å smake på spesialiteten som eksporteres til hele verden. Hemmeligheten er for så vidt allerede avslørt, ettersom kvaliteten på Jamòn Serrano, som skinken heter på spansk, henger sammen med optimalt klima for tørking og at den henger opptil tre år før den selges.
Shopping. I tillegg til skinken, finnes det et godt utvalg av lokal kunsthåndverk som er verdt å kjøpe. Fargerike håndlagde tepper er et av tilbudene som henger rundt omkring i landsbyene til en forholdsvis rimelig pris. For øvrig er shopping et lite aktuelt tema for fjellvandrere. For å snu det litt på hodet, så er mangel på tilbud heller en årsak til at man velger denne ferieformen.
Siste dag i fjellet. Oppholdet i fjellene avsluttet med en tur til Grenada og vandring i den gamle bydelen som ble befolket for 1000 år siden og ikke minst en tur innom det mauriske palasset Alhambra. En god guide vil sikkert få frem byens historie som enklest kan sammenlignes med en thriller i bokform, og som inkluderer det meste fra kompliserte sammensvergelser og konspirasjoner til delikate parforhold flere hundre år tilbake i tiden. Alhambra er Spanias største turistattraksjon og en påminnelse om at dette området en gang var bosatt av muslimer, eller maurere, som bygget slottet mellom 1248 og 1354.
Bading i Middelhavet. Etter dager med vandring, kultur og historie i Sierra Nevada bærer det tilbake til sivilisasjonen – til et par dager i byen Almunècar ved kysten, en times biltur øst for Malaga. I så måte er Bahia Tropical en utmerket påminnelse at hotell-tilværelsen ved sjøen tross alt har sine plussider.
Byen våkner. Almunècar er en heller liten kystby med sjarmerende og trange gater. Den er riktignok en litt søvnig by på dagtid, men våkner til liv om kvelden da området rundt Plaza Kalibia blir livlig og underholdende. Den store markedsdagen er for øvrig på fredager og er verdt å få med seg. Dette er også en historisk by med påminnelser både fra romersk og maurisk tid. Bare ta en titt på ”El Salazon” i parken midt i byen – et fiskesalteri som for et par tusen år siden forsynte imperiet med saltet fisk. Festnigen ”San Miguel” er også lett å få øye på der den troner på en høyde ved sjøen.
Spis med de lokale. Både i Sierra Nevada og ved kysten lever folk fortsatt av landbruk og den lokale befolkningen er utrolig gjestfrie. Fjellfolket er en sjelden påminnelse om at området både er litt mystisk og ikke ødelagt av masse-turisme, en påminnelse man får rett i ansiktet ved retur til den utbygde kyststripen. Biff, lam og kylling er de vanlige ingredienser i et andalusisk måltid, men legg til fisk og skalldyr ved kysten. Lokalbefolkningen vet hvor den beste maten serveres, og virker det fullt et sted er det bare å presse seg på. Du får alltid plass, selv om det kan ta litt tid. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves - og i mellomtiden kan man jo hygge seg med en drink og en tapas.
Sympatisk tradisjon. Provinsen Grenada har for øvrig en sympatisk tradisjon som går ut på at for hver drink du bestiller, så får gjesten servert en gratis tapas, altså en mini-rett. Og bestiller du flere drinker, så kommer en ny tapas på bordet eller bardisken. På denne måten fører et barbesøk til at man får i seg et lite og unikt måltid. Tidligere var fri tapas en tradisjon over hele Andalucía, men nå eksisterer den bare i tre av åtte provinser. Er man ute etter en utpreget lokal spesialitet, så prøv ”Tortilla de sakremonde” – en lokal omelett laget av egg, poteter og sauehjerner.
