OSLO: En eller annen gang er de fleste av oss innom hovedstaden og dermed på leting etter et sted å spise, og helst spise noe godt. Om jeg vil ha noe italiensk, altså mat og løftet stemning, faller valget heretter på Olivia Østbanehallen, den som ligger noen skritt fra nærmeste togavgang. Det er fire Olivia-restauranter i Oslo, hver med eget preg hentet fra en italiensk by. For Olivia Østbanehallen falt valget på Milano – med retter som er typisk for denne byen. Selv dekorasjonen minner om Milano.
Her serveres kjente retter med ny vri, kreert av kjøkkensjefen Steffen Chapman og hans armada av nærmere 40 kokker. Utendørs er stedet på en solrik dag, mens barområdet inne i hallen passer for et raskt måltid eller en drink. Midt i mellom ligger selve restauranten med slående takhøyde.
Olivia handler om italiensk mat og vin. Spesialiteter som pizza, pasta, risotto, osso buco som hovedrett og Olivia's sitronkake eller en forførende kombinasjon av jordbær og mascarpone-krem til dessert. Dette er bare noe fra en stor meny som også har mindre porsjoner pasta og pizza for barn.
Vår test. Vi var tre som testet pizza "4 Formaggi", perfekt laget og ikke levnet tvil at den var laget av disse fire ostene; pecorino, parmesan, mozzarella og gorgonzola. Når man spiser italiensk velger man som regel en starter og vårt valg falt på "Antipasto Italiana", en blanding av Parma-skinke, melon, artisjokk, oliven, finocchiona, grønn pesto og focaccia. Carpaccio av tynne skiver rå biff, parmesan, sitron, salat, nøtter og olivenolje var perfekt, akkurat som min grillede entrecote serveres med kraftig rødvinsaus og parmesan smør. Vår kvinne i testpanelet ble en smule skuffet over Risotto alla Milanese med hvitløkmarinert scampi. Å lage en perfekt kokt risotto er ingen enkel oppgave – og denne med safran viste seg å være litt for tørr.
Vin. Vinkartet på Olivia er ikke mindre enn imponerende. To ganger i året reiser ledelsen til Italia for å teste vin og velge noe av det beste som tilbys i områder som Puglia, Piemonte, Toscana og Sicilia. Takket være vår kunnskapsrike servitør, falt vårt valg på en rødvin som ikke sto på kartet, og den falt i smak. Prisnivået er ikke avskrekkende - med pizza som koster mellom 150-200 kroner, omtrent det samme for alle hovedretter. Men Olivia har også noen av verdens beste italienske viner, til priser på øverste hylle.
Konklusjon. Ingen av oss forventet et så autentisk italiensk spisested. Gjestene så ut til å være i grupper eller med partnere og venner, men jeg tror også enslige gjester vil finne seg til rette, takket være omtanke og personlig service av personalet.
Akkurat det minner meg om legendariske Gino Valente som for 40 år siden introduserte italiensk mat i Norge – en latiner som etter hvert snakket så gebrokkent norsk at det ble like sjarmerende som maten og stemningen.
Nå sørger Olivia for autentiske og moderne milanesiske retter på et høyt nivå i det som var Oslos første store togstasjon - og står frem med en stil som stemples moderne og mat man avgjort nyter og spiser opp. God stemning er ikke noe man kjøper, men ofte får med som ekstra. Ved en annen anledning utsetter jeg gjerne hjemreisen til neste togavgang.
Les også: TIRAMISU - OG HVOR DET HELE BEGYNTE
