JUAN-LES PINS: Carlton er det fasjonable i Cannes, Negresco er berømt i Nice og Hotel du Cap i Antibes - alle kjente landemerker langs den sør-franske kysten. Likevel tar jeg sjansen og utroper Hotel Belles Rives i kystbyen Juan-les Pins som min favoritt. I hvert fall om man foretrekker diskret luksus, ikke for stort og et hotell med en spennende historie.
Dagens eier, Madame Marianne Estene-Chauvin tar imot og inviterer på kaffe på den berømte terrassen. Og byr på historien om hotellet hun overtok da hun i 2001 kjøpte ut familien.
Hør bare: I 1925 kom den berømte forfatteren F. Scott Fitzgerald og kona Zelda fra Amerika og havnet i den pittoreske landsbyen Juan-les-Pins, et lite olivensteinkast unna Antibes og de to flyttet inn i «Villa Saint-Louis».
Sammen med en gjeng kunstnere etter den første verdenskrig skapte de det dekadente og glamorøse livet på Rivieraen. Hit kom de rike og berømte, amerikanere med svært komfortabel økonomi. Kunstnere som Rudolf Valentino, Maurice Chevalier, Hemingway og ikke minst Pablo Picasso deltok på ville fester på terrassen til The Fitzgeralds og avsluttet med nattlige bad i Middelhavet.
Her startet Scott Fitzgerald arbeidet med boken «Tender is the Night» (Nattens ømhet), og her skrev han noen år senere mesterverket The Great Gatsby, udødeliggjort på film med Robert Redford, og ti år senere med Leonardo DiCaprio.
En russer kommer. Russeren Boma Estene bestemte seg for å forlate sitt hjemland for å følge drømmen om frihet og setter kurs mot Rivieraen hvor han gifter seg med Simone fra en hotellfamilie i Antibes. Sammen overtok de Villa Saint-Louis fra Scott og Zelda og gjorde om huset til hotell Belles Rives, Rivieraens aller første hotell i vannkanten. Her bor de, får tre barn og i 1970 overtar sønnen Casimir ansvaret og det viser seg å bli en suksess og siden har familien Estene drevet juvelen på Den franske riviera.
Årene gikk og Madame Marianne forteller hvordan hun ble hotelleier. ”Min onkel Casimir hadde drevet hotellet siden 1970- tallet, og da helsen begynte å skrante vurderte familien å selge, det var ingen som ville overta”, sier Marianne. Hun hadde bodd ti år i Marokko og drevet kunstgalleri med en venninne mens hun studerte egyptologi. Samvittigheten og familiens historie fikk henne til å reise hjem for å hjelpe sin syke onkel med hotell-driften.
Jakten på penger. ”Jeg kjøper hotellet, sa jeg til min far. Han lo og lurte på hvor jeg skulle hente pengene som måtte til, det var jo mange slektninger som skulle kjøpes ut”, forteller Marianne. Jakten på penger og finansiering tok et år og i dag driver hun hotellet med stor suksess, og har til og med kjøpt opp nabohotellet Juana. Et luksushotell som Belles Rives er ikke direkte billig i drift, men hotellet har en stor og trofast skare med stamgjester.
Hotellets 42 gjesterom er alle dekorert i 30-tallsstil, med mahognidetaljer og maritimt i korridorene. Pianobaren Fitzgerald, oppkalt etter forfatteren, er et nydelig Art-deco rom med originale malerier, morsomme bilder av kjendiser som har vært her, bodd her og opplevd solnedgangen i de leopardmønstrede stolene eller under parasoll på terrassen.
Stjerne i Michelin. Sist mai ble Aurèlien Vèquaud ny Chef for hotellets stolthet, restaurant La Passagère, som har fått sin første Michelin-stjerne. Den henger høyt i Frankrike og Chef Vèquaud gjør sitt for å holde husets posisjon og forsikrer at den berømte dessert ”Pearl in blown sugar shell” fortsatt skal finnes på menyen. Hovedrettene i La Passagère ligger på 44-48 euro.
Sinatra og meg. For min egen del nytes jeg solen på vei ned i Middelhavet, samtidig som terrassen fylles opp av gjester som vil nyte utsikten med et lite glass før middag. Marianne gleder seg over at sønnen på 33 år vil overta «imperiet», så kan hun og mannen trekke seg tilbake med hunden Bogart til vingården de eier i Provence. Jeg benytter anledningen til kos på mitt nye yndlingshotell, sitte i baren og i all enkelhet drømme at Frank Sinatra stikker innom fra «hytta» han engang eide like rundt svingen, tar seg en whisky og ser på solnedgangen sammen med meg.
