ESSAOUIRA, MAROKKO: På mange måter er denne luftige og lyse byen på kysten av Atlanterhavet et fortryllende og avslappet alternativ til det frenetiske livet i mange av byene i Marokko. På arabisk betyr navnet Essaouira «et lite bilde», i dag med en virkelighet som går i blått og hvitt og en Medina omgitt av voller og imponerende steinporter. Altså, et drømmepalass for enhver amatør med blyant, lerret og pensel. I tillegg til havna full av blå båter, finnes en bred strand som strekker seg ut over flere kilometer.
Essaouiras arkitektur og Medina står på verdensarvlisten. Det begrunnes med et godt bevart eksempel på europeisk 1700-tallets militære festningsby, plassert nord i Afrika.
Fra riktig gammelt av var det portugiserne som hadde kontroll her. Den gang som Mogadot, navnet på øya utenfor som beskytter havna. Men rundt år 1700 erklærte Marokkos sultan Mohammed Ben Abdallah Essaouira dette som sitt hovedsted for å øke handelen med Europa.
King Goya travel tips: Secure Female Travel
Med en vind som aldri forsvinner regnes Essaouira som et paradis for surfere. Dessuten har byen i flere tiår vært populær blant artister og kunstnere. På hotellet vi bodde hang bilder av Jimi Hendrix som var her ofte og som endog ønsket å kjøpe en strand her. Befolkningen snakker om Jimi med stor respekt.
Et skue på havna er festningen Castelo Real de Mogador, som ligger med naturlig utsikt til havet og byen innenfor. For å finne veien til den travle fiskerihavna er det bare å følge måkene. De blå båtene ligger tett som sild i boks med et yrende liv av fiskere og kunder.
Måkene er forøvrig frekke og freidige tilstede, kattene likeså. Og ja…de har et godt liv her både de to- og firbente.
Og når det gjelder måkene, det er som å være i en norsk havneby. De skriker og kretser omkring i hundretalls, ja tusentalls og gir ikke ørens lyd.
Vi besøkte et av havnas mange åpne spisesteder. De ligger på rekke og rad ved havna og har stort sett fisk på menyene. Du bare peker på den ferskeste fisken og får den tilberedt der og da. En unik mat-opplevelse, og godt smakte det også. Et slikt fiskemåltid koster rundt 70 kroner.
Også i Medinaen finnes hyggelige spisesteder, dessuten kafeer, butikker og verksteder for både gull, sølv, lær og tepper. Både lokale og utenlandske kunstnere livnærer seg av å selge malerier. Essaouira er fargerik, folket er fargerikt og sannelig er også kunsten fargerik. Pluss gutter som med liv og lyst driver akrobatikk i gatene foran folk som både klapper og villig deler ut dirham.
Vi valgte Riad al Madina midt i Medinaen. Hyggelige rom, en nydelig takterrasse med utsyn over byen, frokosten servert i en herlig hage med blomster veltende ut fra altanene og springvann i midten. Topp betjening og service. Det er en egen atmosfære i en riad. Verden er stengt ute og alt man hører er stillhet og fuglesang, og selvfølgelig rislingen fra springvann og fontener.
Den travle Medinaen er lettere å navigere enn du forestiller deg. En serie med gater danner en sentral ryggrad som fører direkte fra den nordlige porten, Bab Doukkala, til hovedtorget Place Moulay Hassan. Små passasjer og souker sprer seg utover som fiskebein.
Så til en liten kuriositet som jeg kun hadde lest om og nå opplevd: Jeg har sett geiter oppe i et tre! På vei inn til byen oppdager vi noen tre-klatrende geiter. Vi stoppet ved et stort argantre og ble aldeles bergtatt av geitene som sto i ulike høyder på smekre grener og spiste av treets frukt. Et merkelig skue. Argan er så velsmakende at geitene lett og villig klatrer opp for å meske seg med dette snadderet. Nøtten er svært god og næringsrik. Marokkanske kvinner presser oljen ut av nøtten og benytter dette som både helsekost og skjønnhetsmiddel. Oljen er trikset kvinnene bruker for å holde huden ung og myk.
Joda, høyt klatrer de og søte er de – men geitene vokser altså ikke på trær. Geiter bare spiser der oppe i høyden.
Mer fra Marokko: Vi besøker den blå byen
