TAIPEI, TAIWAN: Mens vi cruiset vel 20 000 fot over det glitrende Sør-Kinahavet, dukket en lett tåkelagt Taiwan opp i horisonten. Der ventet metropolen Taipei - og livet i en storby full kultur, historie og pulserende gateliv. Imidlertid var det øyas forhold til naboen Kina litt til venstre på kartet som fascinerte meg mest.Mens passasjerer gjorde seg klar og vertinner ryddet, slo jeg av en prat med to kvinner som satt ved siden av meg. Amanda, i slutten av trettiårene, var den mest frittalende med en aura av selvtillit.
Jeg våget å sjekke ut forholdet mellom Taiwan og Kina, et tema ladet med historie og følelser. "Hva er ditt forhold til Kina..?" spurte jeg.
Amanda så opp, rynket med øynene mens hun reflekterte. En lav lyd av musikk blandet seg med flyduren og en klar ordre om å feste-belte-skiltet. "For å være ærlig," begynte hun sakte. "Jeg liker ikke Kina! Jeg kan like folket, men det er alt. Ikke landet og slett ikke dets ledere.»
Amandas klare mening slo ned med vekt av oppriktighet og gjenklang. Det er ikke ofte taiwanere snakker i slik klartekst.
"Det er vanskelig å skille folk fra Kinas øverste ledere. Jeg har møtt mange kinesere som er vennlige med et åpent sinn. De ønsker å være gode naboer, akkurat som oss. Men politikken og handlingene til deres regjering gjør det ofte vanskelig for oss å forene våre følelser»
Amandas venn nikket og la til: "Kinas ambisjoner og måten de ser på Taiwan påvirker alle sider av våre liv. Vi er stolte og verner om vårt demokrati. Det er en balansegang vi opplever i forholdet til Kina»
Samtalen kom til en felles forståelse av kampen mange taiwanere står overfor. Amanda beskrev opplevelsene da hun vokste opp midt i spenninger mellom Taiwan og Kina, med konstant angst, om identitet og autonomi. Stemmen var stødig, men likevel blandet med frustrasjon da hun fortalte om presset som kom fra andre siden av Taiwanstredet.
«Vi er ikke bare en provins; vi har vår egen kultur, vår egen historie. Dette betyr mye for oss." sa Amanda. Det var en urokkelig besluttsomhet i stemmen, en voldsom stolthet over identiteten. For henne er Taiwan ikke bare en prikk på kartet; det er en levende nasjon med historier, drømmer og ambisjoner.
Jeg absorberte innsikten som en tørr svamp. Etter noen dager ble det klart at folket i Taiwan, mens de navigerte i sitt komplekse forhold til Kina, lengter etter anerkjennelse og respekt på egne premisser.
Mitt besøk i Taiwan ble til mer enn noe rent geografisk. Det ble en utforskning av folks identitet, kultur og den pågående dialogen mellom aspirasjon og virkelighet. Amanda og venninnen åpnet mine øyne til en fortelling om lokal motstandskraft og håp.
Selv om vi skilte lag ved ankomst, bar jeg på kvinnenes kraftige budskap om Taiwans fremtid. Begge ga mer enn bare en forståelse av et geopolitisk forhold. De hadde delt deler av sin sjel, en dypere forståelse for ånden til en nasjon som stadig balanserer mellom fortid og fremtid.
Som turist på kort besøk merkes ikke spenningen mellom Taiwan og Kina. Livet i Taiwan er høyst levende, vennlig og imøtekommende. Noen nyanser og undertoner kan imidlertid av og til bli tydelige, noe som gjenspeiler Taiwans hverdag.
Du legger kanskje merke til oppslag i media eller politiske spørsmål knyttet til Kina. Taiwans levende demokrati gjør at meninger fritt kan uttrykkes, som inkluderer kritikk av Kina eller diskusjoner om forhold til fastlandet som ikke er langt unna. Men stor sett er folk vennlige i sin omtale av et militært angrep fra fienden på fastlandet.
Å snakke med lokale gir mening. Taiwanere er stolte av sin identitet, og noen deler kanskje tanker om forholdet til stormakten. Dette kan føre til minneverdige diskusjoner og avsløre underliggende spenninger.
Avhengig av tidspunktet for et besøk, turister kan også komme over politiske kampanjer og møter. Til og med protester som tar opp spørsmål knyttet til Kinas innflytelse eller Taiwans suverenitet.
Det nære forholdet mellom Kina og Russland minner både om krigen i Ukraina og bekymringen i Taiwan. I begge tilfeller står de involverte overfor unike utfordringer og oppfatninger, formet av historie og politikk. Akkurat som Ukraina kjemper sin krig mot Russlands, navigerer taiwanske folk i forhold til deres identitet og suverenitet i lys av Kinas aggressive handlinger til vanns og i luften over Taiwan.
Det som skjedde med Russlands invasjon i Ukraina kan inntreffe i Taiwan, og noen spår det vil komme allerede i 2025. Taiwan er forberedt på krig.
Taiwan har aldri tilhørt Kina, mens Kinas problem er at Taiwan er demokratisk styrt.
"Vi kommer aldri til å vise frykt, vi vil forsvare vårt demokratiet," sa Tsai Ing-wen, eks-presidenten. Svært få land i verden har vært eller er i samme situasjon som Taiwan – det er nok derfor landet kalles «The Invisible Nation» - «Den usynlige nasjonen» med 22 millioner som vil kjempe for friheten. Akkurat som Ukraina.
På jakt etter et upolitisk perspektiv er turen til ikoniske Taipei 101-tårnet et must. Med en høyde på 508 meter var dette arkitektoniske vidunderet en gang den høyeste bygningen i verden og byr på en fantastisk utsikt over byen og fjellene.
Eventyret begynner når du går inn i en av verdens raskeste heiser, som tar deg opp til 89. etasje på kun 37 sekunder!
Der møtes du av en utsikt som er en unik blanding av modernitet og tradisjon. Byen brer seg over et lappeteppe av travle gater, frodige områder og historiske landemerker. Du ser den glitrende Taipei Songshan flyplass, pulserende natt-markeder og ikoniske National Palace Museum, der du finner en enorm samling av kinesisk kunst.
Enten det er en klar morgen eller tåkete ettermiddag, Taipei lyser opp mykt omfavnet av skyer og en fascinerende utsikt.
Etter å ha suget inn dette perspektivet, ta en tur til de nedre etasjene i Taipei 101, med shopping, restauranter og kafeer.
