MÅSØY, FINNMARK: På kysten av Vest Finnmark ligger øya der som en diger beskyttelse mot det mektige storhavet like ved Nordkapp. Mot bølger som konstant dundrer mot land. Med få unntak opplever Måsøys lille befolkning all slags vær og uvær – inkludert noen julidager med sol og varme. Måsøy er ikke bare naturens paradis, men en særdeles barsk og røff utgave fra naturens side, rik på tradisjoner og historie. Men turister mangelvare, selv om enkelte fastboende ikke ser for seg at horder med turister invaderer øya.
Måsøy har en aldrende befolkning på 35 fastboende fordelt på 35 boliger som for det meste står tomme mesteparten av året. Men utflytta måsøyværingen har en ting til felles, mange returnerer til øya om sommeren.
Stedet har en butikk, et alternativ for leie til overnatting og et fiskemottak som ikke er i normal drift. Men dert skorter ikke på båtforbindelse med Havøysund og Hammerfest, mens det kun er to aktive fiskere tilbake som fanger krabbe. På mange måter er det en gang så aktive fiskeværet nedlagt.
«Alle som kommer til Måsøy blir begeistret. Det vi mangler av typisk turist-service blir fort glemt. I stedet blir mangel på tradisjonelle tilbud har vi en eksklusivitet», forteller Bente Hargaut. Hun leier ut overnatting i Annekset med tillegg av en grill-hytte med utsikt utover havet.
Da jeg besøkte Måsøy i juli hadde Bente besøk av Emma og Albert fra Barcelona. Det unge paret på motorsykkel-ferie med Nordkapp som mål fant øya på kartet og overnatting på Airbnb. Begge ble så begeistret at de ble værende på Måsøy lenger enn først planlagt, før de satte kursen sørover.
«Vi tok sjansen på å reise til ei øy utenfor kjente turist-ruter og angrer ikke på valget», fortalte Albert Cabreri. Han og Emma brukte turen til nord i Norge som en test på neste års ekstra lange utflukt – en tur til Japan på motorsykkel!
Den ville naturen er noe av opplevelser på øya, spesielt på siden ut mot storhavet og utsikt til andre øyer. Måsøy er et sted med naturen i fokus, en natur mange oppfatter som så rå at den rett og slett blir vakker. Dessuten er menneskene her så vennlige og imøtekomne at beskrivelsen gjestfrie får en helt ny betydning.
Vandring over fjell, i bratte fjellsider og langs sjøsiden med to-tre riktig flotte sandstrender er øverst på listen over aktiviteter. Fiske i havet eller ferskvann full av ørret, eller rett og slett nyte stillhet i eventyrlige omgivelser langs en spektakulær kyst.
En sommer på Måsøy er kort og hektisk før det blåser opp til høststormer som kommer tett som perler på ei snor.
«Her ute har også høsten og uværet sin sjarm. Det må oppleves», slår Eirik Hargaut fast. Akkurat som folk på Vardø, øst i Finnmark, slår han er slag for uvær-turisme.
Sauebonden Eirik med 25 sauer og like mange lam har mange funksjoner. Som butikk-sjef, kirketjener, bærplukker, fisker, ekspeditør og en som sørger for godt humør og at de 35 som bor fast på øya har et godt naboskap. Spesielt er butikken og hyppige anløp av rutebåten viktig.
Om du skulle havne på Måsøy bør du oppsøke Eirik Hargaut med forespørsel om han har kjøtt fra sine villsauer til salgs. Bedre kjøtt, servert med sopp fra øya, skal du lete lenger etter. Hver høst slakter han ned på flokken og lager «verdens beste» pinnekjøtt, men han klarer ikke å slutte helt med sauer
Måsøy har også en stamme på 50 rein og to-tre fiskevann med rimelig stor ørret. Hvem som eier reinen er noe uklart, men hver høst forsvinner noen av dyrene, til gleder for noen som liker reinkjøtt. Øya har rikt fugleliv, inkludert havørn.
En gang hadde Måsøy både skole, internat for elever fra andre steder, fiskebruk og 200 innbyggere. Nå er det bare et par aktive fiskere tilbake.
Men et par kom og ble på øya. Sverre Nygaard fra Tolga i Østerdalen og kona Eva landet her for 50 år siden som lærere. Da den relativt nye skolen ble nedlagt, kjøpte paret lærerboligen og ble værende. I dag er Sverre en av Finnmarks mest kjente natur-fotografer.
«Her blir vi», slår både Sverre Nygaard og Eirik Hargaut kategorisk fast. Begge med bena plantet på ei sandstrand så hvit at man skulle tro vi befant seg i et tropisk område – men altså i en natur både rå, vakker og særdeles upolert.
