LONDON: Noe av livet i London er basert på en komisk kombinasjon som nærmest må regnes som britenes nasjonal lidenskap: Øl og Stand-up. Hver eneste kveld året rundt kan du få servert alt fra vitser til intime avsløringer beregnet for underholdning og latter, ofte knyttet til puber, klubber, utallige kjeller-lokaler, kafeer eller rett og slett et egnet sted. Man trenger ikke stort mer enn stoler, lydanlegg, en show-leder og som nevnt øl. Med humorister i kø for å opptre er kvelden med amatører sikret. Mye av dette tilbudet er til og med gratis for publikum.
I denne sammenheng kan amatør-humor rett og slett være hysterisk morsomt. Mange av Englands største komikere startet med noen vitser på en pub og endte med tv-show, lønnsomme biografier og egne show over hele verden. Altså, den morsomme siden av Stand-up er big business. Vel og merke, for noen. Ikke så merkelig at unge kvinner og menn sitter hjemme og skriver og øver nye tekster før neste Stand-up.
"Alt startet med en vits," sier Joe Carter. Etter den første vitsen bestemte Joe seg for å ta det avgjørende steget inn i Stand-up og komediens verden hjemme i staten Missouri, USA. Nå er Joe bosatt i Sør-London og er fast gjest i scenelyset på puben Rose & Crown i Kentish Town, Nord-London.
Nede i noen slitne kjeller-lokaler på denne puben dukket det faktisk opp flere komikere enn tilskuere på en vanlig torsdag kveld. Men med en så entusiastisk og hysterisk morsom vert som Andy Onions blir det morsomt bare man er flere enn to i lokalet. Dette har jeg kjennskap til, for denne lokale puben er også min nærmeste pub. På Rose & Crown i Kentish Town har Andy komi-kveld tre ganger i uken, tirsdag, torsdag og søndag.
Mange lurer sikkert på om den fremtidige flokken av komikere er morsommere enn andre pub-gjester. Vanskelig å konkludere, men etter å ha vært innom mange Stand-up-scener, har jeg skjønt at komikere må ta et ekstra steg for å fenge publikum. Privat og på familiefester vil nok alle le fordi de kjenner deg. På din første opptreden på en Stand-up kveld vil du fort oppdage at du må opp et nivå, fordi fremmede krever mer for å le.
«Det er stort å få folk til å le, derfor er jeg glad for å ha kommet ut av skapet som komiker», sier Sarah Stephanie Skjoldevik fra Haugesund. Vi traff henne på puben «Grafton» der komikere samles en gang i uken. Dette var en av Sarahs første opptreden som Stand-up - etter at hun tok utdannelse i politikk og økonomi og heller satset som produsent og litt som skuespiller innen film og teater i London og i Norge. «Ikke et helt enkelt avgjørelse, men dette er morsomt», slår Sarah fast.
Jeg oppdaget spesielle trekk eller trend knyttet til humor og poeng levert av dagens unge, britiske stand-up komikere. De fleste som stiller opp er menn i alderen 25-40 år og nærmest samtlige, med få unntak, snakker noe om sex. Det inkluderer utlevering av det mest intime, samtidig som humor er konsentrert "om meg".
Ingen av de humoristene kan forklare hvordan sex-relaterte tema havnet på toppen – og heller ikke hvorfor politikk, politikere var totalt fraværende. Men noen tror politikk igjen returnerer til humor-scenen ettersom Brexit-floken nå er løst.
Inne i sirkelen av komikere som turnerer London dukket det opp enkelte amerikanere og svært få fra andre europeiske land. Stand-up-komikere fra USA skiller seg ut fordi disse generelt verken snakker om sex eller om politikk fra scenen, de prøver bare å være morsomme. Brandon Burke var avgjort en av de bedre, selv om han alltid vitser med at stemmen hans tilhører en homofil komiker.
Stand-up på dette nivå er ingen gullgruve. Mange steder er det gratis inngang for publikum, og en stakkars komiker må pent finne seg i å betale for det han eller hun drikker på puben eller i baren. Men de færreste er født komiker og dette er jo en måte å få erfaring fra Stand-up. Mange innrømmer at de er nervøse, andre har det morsomt før de skal på scenen. Trikset skal være å utnytte angsten til å levere fem minutter med glimrende komedie. Alle har hørt eller erfart at den viktigste perioden for enhver komiker er de første 45 sekundene.
Flere komikere innrømmer at Stand-up er noe av det vanskeligste de har gjort, men ingen angrer på avgjørelsen om å gjøre forsøk. «Dette er en alvorlig virksomhet. Nå må jeg hjem for å skrive noe som er bedre», slo en ung engelskmann fast. Han vil heller ikke skremme andre fra å prøve.
Alle vi andre kan vandre ut i London og lytte til modige menn og kvinner som sørger for at vi får en morsomt kveld. Vi må ikke stille for høye krav til nye talenter, disse viser i det minste selvtillit og har mot til å gå opp på scenen. Så får det briste eller bære om teksten som er øvet inn foran speilet hjemme holder mål.
Andre råd jeg plukket opp og som passer både for komiker og publikum: Både mot og selvtillit kreves for å gå på scenen for å være morsom. Husk at Stand-up tar tid å lære og at vitser og intime varianter er morsomt når publikum ler. Husk, berømmelse er bare en drøm.
Komiker Pete har tatt pause fra jobb i Australia og prøver lykken i London. Selv om han påstår at det meste er personlig og ikke privat, så er det en sannhet med visse modifikasjoner. Kona til Pete ble så flau over det han presterte at det gikk på familieæren løs og det endte med at Pete og kona skiltes. Etter skilsmissen gikk det bare en vei med humoren til Pete – til det bedre.
Mer om London: Følg duften av mørk Santos kaffe
