JORDEN RUNDT: Det aner meg hvor vanskelig oppgaven er og at dette blir et spesielt oppdrag. Altså farte Jorden rundt alene for å løpe fort og samtidig besøke 80 arenaer og bli kjent med nye steder. I tillegg går det selvpålagte oppdraget ut på å fortelle hvordan det er å utforske verden med raske steg. Get set! Møt meg og nye venner i Rapido Amigos, en global klubb for sprintere som er blitt veteraner. Ja, selv Usain Bolt er havnet i vår avdeling.
I 2020 begynte jeg å trene for å bli en raskere versjon av meg selv. Jeg satte i gang og trente mye likt Bolt og verdens beste sprintere. Der stopper også sammenligningen. Et år senere hadde jeg min debut på 100 meter i VM for Veteraner uten at det ble noe å skryte av. Men morsomt og lærerikt var det.
Dermed fortsetter mitt oppdrag - jeg blir på banen og reiser fra land til land. Reisepakken inneholder variert trening, løping og skape historier med reise-råd og inspirasjon publisert online i King Goya og våre sosiale medier.
King Goya reisemagasin
Facebook King Goya
Twitter
Instagram
Speedo Amigos
Som journalist og fotograf har jeg alltid vært i farta og møtt interessante menneskene. Fra fiskere i mørke og frosne Arktiske strøk, til konger og kjendiser, og for ikke å glemme berømte Ronny Biggs. Den britiske tograneren som rømte til Rio de Janeiro og først returnerte til London da han nærmest seg livets slutt.
Jeg flyttet nylig fra London til Malaga i Spania og følger i grunnen et råd fra forfatter Mark Twain: Reiser er kun en omvei for å returnere hjem.
Å oppleve verden alene er befriende, en aktivitet man kan gjøre som turist eller farende fant. Eller rett og slett som en ny livsstil.
Nesten uten unntak hevder folk jeg har møtt at å reise alene gir betydelig påfyll av selvtillit. Jeg for min del reiser alene uten frykt for ensomhet, for dette er ingen skummel aktivitet. Jeg er trygg og glad i mitt eget selskap. Og har alltid noe å gjøre, ta bilder og video, møte lokalbefolkning, skrive historier og aldri sluntre unna trening.
Som relativ nyfødt veteransprinter har mine reiser fått en ny mening. Fordelene med å reise alene gir en ekte variant av selvtilfredshet og samtidig nå egne mål.
Jeg er definitivt alene når jeg trener og konkurrerer på bane ved å løpe 100m og 200m. På min andre leir i Filippinene og Cebu City følger jeg opplegge til min lokale trener Arvin Loberanis. Han er selve kobling til lokalsamfunnet og den som lærer meg mye om mennesker på denne store øya plassert midt i landet.
Enten jeg drar på tur alene eller sammen med venner og familie, så blir alle reiser en sosial opplevelse. Egen erfaring er rett og slett å reise alene uten å være ensom. Det latinske ordet for å reise solo beskriver meg som en "ensom vandrer". Egentlig tilhører jeg en gruppe motsatt av alle som reiser på charterferie, gjerne til samme sted år etter år.
"Gjør hva jeg vil, når jeg vil", er den store fordelen å være solo-turist. Egentlig er det ingen grense for hvor du kan reise alene.
Jeg er ikke en typisk backpacker og nøyer meg ikke med spartanske opphold. Jeg må ha en god seng og gjerne mulighet til å lage litt mat selv. Ryggsekk eier jeg ikke, og er så langt fra å være backpacker at jeg nesten aldri møter backpackere eller en typisk blogger.
Reisebloggere var en rase som nærmest forsvant med corona-epidemien.
Å reise på egenhånd gir også muligheten til å lære om seg selv og vokse som menneske. Enkelte ting er bedre når det oppleves med andre, men mye kan nytes på egen hånd. Du trenger ikke selskap for å nyte skyer som beveger seg i sakte fart, eller en solnedgang der sol og hav møtes. Mitt velmente råd til andre: "Du vil aldri vite om du ikke våger å dra på tur alene"
For meg betyr trening og løping den lille ekstra. Løper for å være i bedre form, holde seg frisk og løper for å bli en raskere versjon av meg selv var et valg jeg tok i 2021. Min aller første konkurranse var WM for Veteraner. Resultatet på 100m i Finland var så dårlig at alle med litt sunn fornuft ville ha gitt opp sprintprosjektet før det faktisk startet.
Sammen med sprint-venner har jeg startet «Speedo Amigos» på Facebook. Bli med om du føler deg kallet.
Å gi opp ble aldri et alternativ, og i 2023 fortsetter jeg jakten på bedre tider i mindre konkurranser. Men det store er NM for veteraner, Masters Games i Finland og European Masters Athletic Championship i Pescara, Italia. Jeg har også lagt inn 200m til min forsinkede idrettskarriere.
World Masters Games er mange sportsgrener som arrangeres hvert fjerde år og har utviklet seg til å bli det største i sitt slag. World Masters er som olympiske leker for veteraner.
Jeg er på min egen ferd for å trene og løpe – målet er 80 baner rundt om i verden. Mitt eget globale race er i gang, og så langt gir dette både glede og påfyll av entusiasme. Om jeg rekker 80 arenaer før jeg av naturlige årsaker må avslutte karrieren er heller tvilsomt, men jeg setter opp farta prøver.
Dette er en like meningsfull reise som alle andre oppdrag jeg har vært på i jobben for aviser, ukeblad og online media. Dette er som å krysse verden i raskeste bane – men hele tiden føle seg litt etter skjema.
Cebu City er perfekt for å besøke alene med sine åpne og vennlige innbyggere. Byen på øya Cebu er eldst på Filippinene med en million innbyggere. Her finner du historiske steder, luksuriøse resorter, moderne kjøpesentre og nattelivet – og gode treningsforhold i tropisk klima.
Flyplass: Den ligger på Mactan-øya, forbundet med byen med tre broer. Avstanden mellom Mactan-Cebu internasjonale lufthavn og sentrum av Cebu City er 12-14 km.
Best å besøke: Perioden januar til april er den tørre årstiden og mest behagelige periode.
Hvorfor Cebu City?: Dette er en inngangsport til Filippinene med lett tilgang til mange andre attraktive øyer. Cebu er et alternativ til Manila. Ved siden av bylivet kan du dykke, svømme med sardiner, besøke hvite sandstrender og svømme i varmt, krystallklart sjø.
Ta en bytur: Besøk Plaza Independencia, det gamle fortet San Pedro, Magellan's Cross og Basilica del Sto Nino-museet. Eller svøm med hval-haier.
Beste Resorts: De beste ligger på Mactan-øya. Slik som Plantation Bay Resort and Spa, Shangri-La Mactan og Dusit Thani, bare 7 km fra flyplassen.
Beste opplevelse: Filippinerne som alltid smiler, hjelper, snakker engelsk og er særdeles vennlige. Dette må da være verdens hyggeligste befolkning!
