PARIS PÅ SITT VERSTE: Arroganse er riktignok en gave fra Gud, men må ikke misbrukes. Dumhet kombinert med arroganse og et stort ego vil hjelpe langt på vei, men også føre til en kamp mot dårlig rykte. For fem år siden lanserte Paris en safariguide for å lære service-bransjen hvordan takle gruppen de får betalt for å betjene. Det hjalp ikke. Nå stilles samme spørsmål: Hvordan takle arrogante franskmenn og kelnere i Paris.
Brosjyren «Do You Speak Touriste» var et resultat av Paris dårlige rykte – for å rydde opp i uhøflighet, dårlig oppførsel, eller rett og slett "l'impolitesse". Det hjalp ikke, og i 2023 kom reprisen med flere råd om hvordan man best kan ta imot franske og internasjonale turister. Og mere urovekkende for lokalbefolkningen, hvordan være høflig mot gjestene. Paris er tross alt en olympisk by. Med andre ord - det er på tide å være hyggelig!
Etter å ha gitt servitører, drosje-sjåfører og butikkarbeidere to måneder på å øve på smil, satte en internasjonal reporter sjarmoffensiven på prøve. Her er noen reaksjoner hun fikk slengt etter seg i Paris.
Første stopp ble lunsj på Chez Francis, ved siden av Pont de l'Alma.
Kelneren hilser to nye kvinner med et stirrende blikk. "Hvorfor sitter dere her..?" var første kommentar. «Jeg kan ikke servere her."
Dermed flyttet to gjester til et annet bord. Det servitøren ikke vet er at reporteren snakker flytende fransk. Men ikke akkurat denne dagen. Når kelneren forteller kollegaen at han har flyttet de to idiotene til et bord som er mer praktisk for ham, så er det hørt og notert.
Vår testpilot og hennes venninne fortsetter til en bar utenfor Rue Sant-Gilles. Der bryter eieren nærmest sammen da hun bestiller en Cafè Noir og en espresso.
"Zey er akkurat det samme,» synger han ut.
Han rister på hodet og stormer av gårde, mumler noe som kan ha vært «idiot».
Neste dag, de to setter seg til rette for lunsj på en bistro i Saint-Honorè. Hun prøver å bestille et ostesmørbrød til venninnen, og forklarer at hun er vegetarianer.
"Vegetar..?", roper servitøren. To andre gjester så opp og stirret på gulrot-hateren med en blanding av skrekk og avsky. Mademoiselles smørbrød kom på en tallerken pyntet med et blikk som sier: "Spis dette, din freak".
Servitører i Paris er kjent som profesjonelle, men uvennlige, spesielt hvis du ikke snakker fransk – jeg mener nærmest perfekt fransk. Men det er faktisk en annen gruppe som er minst like ille.
"Museum- og galleripersonalet er verst", sier reiseleder Pierre Galland. «De kunne ikke brydd seg mindre om turister kommer eller ikke. De er offentlig ansatte og har en jobb som varer hele livet.»
Sjarmen med Paris kommer altså med en god porsjon surhet. Noen parisere leverer service, men det virker som alle nekter å gi seg over på turistenes ulike premisser. Denne arrogansen er mest sannsynlig født og skapt ut av byens skjønnhet. Dårlig service er fortsatt en del av sjarmen med Paris.
«Jeg bestiller lunsjen vår på fransk ganske perfekt formulert, vakkert uttalt og med bøyde verb. Selv en fransk-lærer ville ha vansker med å finne feil. Servitøren stirrer på meg. Jeg stirrer tilbake. Han løfter pennen. Jeg skyver stolen min tilbake. Et blad faller fra et tre og et sted ringer kirke-klokker."
«Zorry, jeg kan ikke forstå. Kan vi prøve på engelsk?"
Klart det er noe historisk over pariserne. Byen har vært beleiret og okkupert, noe som etterlater innbyggerne med mistillit til utlendinger. En tro på at morgendagen alltid vil bli verre enn i dag. Men utover det betraktes verden for øvrig som fiendtlig.
"Målet er å kjempe mot et dårlig rykte og forbedre kvaliteten på turistenes velkomst til Paris," sier en ved turistkontoret. Altså, historien om å ønske gjester velkommen til Paris fortsetter. Da venter vi bare på selve smilet.
Uvennlige servitører i Paris er ikke noe nytt. For seks år siden publiserte vi en lignende historie. Forskjellen fra nå til den gang er at mottakelsen faktisk var enda verre. Altså, at det har forekommet en viss bedring.
"Project Friendly" er atter aktiv i Paris der smil er noe som ikke er lett å oppdrive Men gjester som kommer til OL-byen vil merke at dette er en noe som koster ekstra. spesielt blant byens sure og arrogante franskmenn - forkledd som proffe kelnere.
Befolkning: 2,2 millioner. Frankrikes hovedstad.
Paris er en populær by blant turister. Kjent som "Lysets by" eller "Kjærlighetens by". Paris fanger hjertet til millioner hvert år.
Eiffeltårnet har 1665 trinn for å nå toppen – med mindre du tar heisen!
Hoved-klokka på Notre Dame-katedralen heter Emmanuel og veier over 13 tonn.
Det antas at Paris gater og veier kun har ett stoppskilt i hele byen.
Det er 6,100 ruer – eller gater – i Paris; den korteste, Rue des Degrés, er bare 5,75 meter lang og finnes i 2. arrondissement.
Louvre er verdens mest omfattende kunstgalleri og museum. Det har over 38,000 kunstverk, inkludert det mest kjente, maleriet Mona Lisa.
Voff, voff. Det finnes mer enn 300 000 hunder i Paris – eller én hund for hver 7. pariser.
Den første cocktailen kalt "Bloody Mary" ble mikset på Ritz Hotel. Servert til forfatteren Ernest Hemingway, av vodka blandet med tomatjuice.
Franske kyss. Et kyss på begge kinn, fra venstre mot høyre, er en typisk måte å hilse på venner. En vanlig måte å si hei og farvel på.
Tom Cruise søkte om å bli æresborger i Paris. Men den lokale regjeringen avslo søknaden på grunn av hans tilknytning til Scientologi.
Fransk regel: Franskmenn sier "Bonjour" - en universell regel for høflighet. I det minste bør du si "Hei". Hvis du ikke klarer å si bonjour eller hei, har du vært frekk, en fornærmelse. Dette skjer med turister som ikke kjenner til franske regler.
