BUENOS AIRES: Blodig skal den være. Helst dryppende og i hvert fall mør. På en ekte argentinsk restaurant blir mine drømmer endelig hørt. Jeg tester biff i Buenos Aires
Vest på Avenue de Mayo, en av Buenos Aires mest travle gater, ligger en familiedrevet restaurant med mye historie i veggene. Lokalet er stort og innredet i en sjarmerende blanding av hengende plantevekster, gamle treskutemodeller, utallige våpenskjold og en jevn fordeling av argentinske og spanske flagg. De mange pyntegjenstandene minner gjestene om hvem som kom hit først, hvem de deler kulturell arv med. Høyt under taket henger gamle tre-vifter som etter pendlingen å dømme kan komme stupende når som helst. Det ser ikke ut til å plage de rundt hundre gjestene som har funnet veien hit.
Klokken nærmer seg ti på kvelden og lokalet er fullsatt – noe de fleste anerkjente restauranter er på denne tiden. Kelnerne løper som besatt mellom bordene, men stopper ofte opp for en lengre prat med gjestene. Stamkundene vil vite mer om dagens retter, om råvarene og om vinen. Hva bør de velge i kveld...?
Helt normalt. For en nordboer med blodsukkernivå godt nede i fotsålen, kan seansen virke drøy. Men her i byen, i likhet med de fleste steder der middagen gjerne spises ute, er interessen for menyen genuin. I Buenos Aires er ikke restaurantbesøket nødvendigvis knyttet til bursdagsfest eller firmatur – dette er bokstavelig talt hverdagskost for de fleste. Her sitter familier og venner som om de skulle vært hjemme rundt stuebordet, og for mange er dette lokalet det nærmeste de kommer et hjem nummer to.
Mange varianter. Jeg er her av én grunn; Det argentinske oksekjøttet er verdenskjent, og i kveld skal det testes. Etter litt vinking haiker vi omsider inn en vennligsinnet serveringsdame som etter noen få spanske ord og enkel gestikulering forstår våre intensjoner. Utfordringen ligger i å velge ut én av de i alt 15 forskjellige variantene av biffkjøtt på menyen. Den rosakledde ser tankefull ut før hun peker på nummer 13, ”Bife de Chorizo”. Jeg nikker henrykt, og bestiller samtidig en rødvin av ukjent merke. Med en flaskepris på 20 kroner kan man ikke ta feil.
Det handler om kjøtt. En tid etter at brødkurven er renslikket, kommer matretten på bordet. Et svulmende monster av en sirlion stek, etter synet å dømme nærmere et kilo enn et halvt, fyller den hvite tallerkenen. Ikke så mye som en persilledusk er å se. I Argentina handler det altså om kjøtt, og kjøtt alene. Skal du ha annet med hovedretten får du bestille det i tillegg. Størrelsen på kjøttstykket tatt i betraktning er det like greit at den kommer ensom.
Blodig biff. Med biffkniven i hånd går jeg til angrep. Kampen blir anstrengende, lang og blodig. Det røde kjøttet smelter på tungen og smaker ubeskrivelig selv uten merkbart bruk av krydder. Etter en stund sier magesekken stopp. Motvillig må jeg innse at denne runden er tapt. Det ligger fortsatt en respektabel doggybag igjen på tallerkenen. Med blodig skjorte og beltespennen løs støttes jeg tilbake til hotellet. Vel innenfor døren inntas stabilt sideleie. Minutter senere sovner jeg inn med litt større medlidenhet for vegetarianeren enn noen gang.
Informasjon. Buenos Aires Tourist Board tilbyr over 50 guidede turer, slik at du kan utforske byen. Helt gratis. Sjekk den engelske websiden Her
