FLÅM: Sola strålte på sitt aller vakreste denne høstdagen jeg ankommer Myrdal stasjon på Bergensbanen. Mutters putters står jeg på perrongen og venter på Flåmsbana som skal ta meg ned til Flåm, ett av landets mest populære turistmål om sommeren.
-Ja, ja, tenker jeg, det blir jo en kontrast for togpersonalet med en enslig dame om bord på det som kalles verdens vakreste togreise. Klar for en liten time i vill natur, langs stupbratte fjellvegger, fossefall og gjennom 20 tuneller. Fra Myrdal på Hardangervidda til Flåm ved Sognefjorden.
Som ut av intet er jeg omringet av hundrevis av medreisende, de fleste kinesere utstyrt med mobilkameraer og selfiestenger. Men hvor kom de fra, lurer jeg på. Vi setter kursen nedover mot Flåm, ingen tvil om at denne togturen er vakker med den pittoreske Rallarvegen som er så populær å sykle.
Jakt på huldra. Halvveis stopper toget ved Kjosfossen for fem minutter foto-pause, og ut tyter hundrevis, noen på jakt av den syngende huldra som visstnok lurer mannfolka inn i fjellet med sin vakre røst og flotte hårmanke. Aldri har jeg sett så mange bilder bli tatt på så kort tid, denne fossen må være en slager på sosiale medier i Kina. Men huldra uteblir, uten at kineserne får det med seg.
Flåmsbanen. Tilbake på toget og mer info: Flåmsbana er 20 kilometer lang og turen tar en time med 3-4 stopp. En tunnel på 180 grader ble laget for å klare svingen i det bratte fjellterrenget, et riktig stykke ingeniørkunst. Midtveis i tunellen stopper toget et øyeblikk så vi får se hele dalen gjennom en fjellsprekk. Spektakulært for å si det mildt. Noen hundre rallarer bygde denne toglinjen som ble påbegynt i 1923 og sto ferdig i 1941, for at handelen mellom
Bergen og Sognefjorden skulle bli bedre. I dag brukes banen for det meste av turistene.
Vi har vel alle sett tv-nyheter om turismen på Flåm, om digre cruiseskip som forurenser og «spyr» ut tusenvis av utlendinger som vil se våre vakre fjorder og fjell. Turister som vandrer inn i hager, åpner dører i husene og gjør sitt fornødne bak ripsbuskene. Jeg må innrømme at jeg er spent når toget nærmer seg Flåm.
Bare kinesere. Men denne høstdagen ligger ingen cruiseskip i Flåm. Det er stille på kaia og i sentrum, bare kineserne og meg.
"It`s the Chinese day today", sier resepsjonisten som sjekker meg inn på hyggelige Fretheim hotell. Han er fra Frankrike og det gikk faktisk 24 timer før jeg igjen snakker norsk. Alle jeg møter er utlendinger, ansatte så vel som turistene.
Tur på fjorden. Den nye el-ferga ”Vision of the Fjords”, Flåms nye stolthet, går mellom Flåm og Gudvangen. I det skipet svinger inn Nærøyfjorden slås dieselmotorene av og vi kjører videre nesten lydløst. Ingen høyttalere forstyrrer opplevelsen av natur, vakre fosser og små fraflyttede gårder høyt oppe i lia. Og den friske og rene lufta, selv om mange kinesere fortsatt beholder munnbindet på.
Vikinger. På Gudvangen finner vi årets nyskapning i Vikinglandsbyen der høvding Georg tar imot og viser oss hvordan vikingene levde for 1000 år siden.
Gudvangen er vakkert som få, men turister som kommer hit har dårlig tid, ble jeg fortalt. De strømmer av og på båter og busser, rekker en liten tur innom suvenirbutikker før de forsvinner som dugg for sola. Får da håpe turistene finner ut hvor de har vært når de kommer hjem.
Huldra. I Flåm rekker jeg en tur innom det lokale bryggeriet Ægir, med øl for enhver smak, før Flåmsbana tuter og er klar for å frakte oss tilbake til Myrdal. Denne gangen er den syngende huldra på plass i Kjosfossen. Hundrevis av mobilkameraer foreviger huldra som svinger seg i sin røde kjole og prøver å lokke til seg mannfolk. Men om hun klarte det denne gangen, det forteller i hvert fall ikke denne historien.
Mer om Flåm og Flåmsbana
