Cortina. Få steder er mer pittoresk og chic enn Cortina, det mest fasjonable av italienske alpinanlegg og skiresorter. Med sine noe dramatiske rosa-fargede tinder som stiger opp fra toppen av skibakkene, og med utsikt til noen av de vakreste bilder du bare finner på postkort. Cortinas bakker er fine for de faste gjestene som kommer hit, mange har sitt andre hjem her og nyter spaserturer, shopping, people-watching og lunsjer så lange at de sjelden rekker utflukt til bakkene. For nybegynnere og de med middels ferdighet er bakkene gode nok, og fantastisk for nybegynner som foretrekker lange, enkle og godt preparerte bakker. Men når det gjelder Italia og mat, så er nok maten bedre enn skibakkene. Forresten er El Toula en av de beste for lunsj og sene kvelder rund bordet.
Sestriere. Gjemt i mellom de solfylte dalene Susa og Chisone er Sestriere en vennlig by for italienerne og familier som kommer til å nyte over 400 kilometer med løyper koblet til Melkeveien. Sestriere ble bygget for snø, i nord-vestvendte skråninger - med omfattende snøproduksjon. Hvis du er skuffet over ujevne snøforhold i dette hjørnet av Italia, vil du være trygg her.
Byen er ikke spesielt sjarmerende, men den har i hvert fall noe fra et arkitektoniske geni – hotell-tårnet designet av Giovanni Agnelli i 1930 da Sestriere ble etablert som et av Italias største skianlegg. Noe av det beste med å legge skiferien til Sestriere er at du er i Italia. Din appetitt på skikjøring vil bli dekket – i tillegg til andre spesialiteter fra Piemonte og andre italienske områder.
Bormio. Hvis du liker brosteinsbelagte, middelalderske italienske byer og ikke har noe imot mangel på den alpine atmosfæren, så vil du finne sentrum av Bormio svært tiltalende - selv om du mest sannsynlig ikke vil bo der. Du må være fornøyd med et begrenset utvalg av bakker - med mindre du er forberedt å ta buss ut til Val di Dentro - San Colombano området eller lengre utflukter til Santa Caterina eller Livigno.
Bakkene er for bratte til å være ideelle for nybegynnere og bortsett fra noen gode lange nedkjørsler er det lite som trekker erfarne brettkjørere til Bormio. Uteliv er heller sedat og tar seg bare opp i helgene.
Cervinia. Ligger på den italienske siden av Matterhorn. Cervinia er forbundet med Zermatt og har 200 km med egne løyper. På grunn av høyden har stedet en lang sesong, bra med snø og absolutt en havn for viderekommende. Avanserte skiløpere må over til Sveits for større utfordringer, selv om du må betale ekstra for å krysse til Zermatt. Skiskolen er bra, men som med mange italienske alpinanlegg har den ganske begrenset med barnepass.
På minussiden er Cervinia ikke det mest attraktive feriestedet. Byen ble grunnlagt i 1930 av Mussolini og har fortsatt ikke oppfylt dagens krav fra skifolket. Bevares, det er gode restauranter både på fjellet og i byen, men prisene er nesten like bratte som Matterhorn. Publikum som kommer i helgene legger press på den gamle heisanlegget, men fyrer også opp stemningen på afterski barene. Adkomst fra bosted til heisene er upraktisk, og en spasertur oppover.
Stort sett er Cervinia stedet for de med mindre ferdigheter og snøbrettkjørere, og mye billigere enn sin sveitsiske nabo. Eksperter, barn og festløver vil ikke finne Cervinia ideell, selv om den første gruppen har Zermatt i nærheten.
Courmayer. En italiensk nabo til store Chamonix med 100 km av sine egne løyper, hvorav de fleste er for de i mellomklassen. Avanserte skiløpere trenger ikke få panikk, for Courmayeur har tilgang til alle de andre skianleggene i Aosta og Chamonix (via Mont Blanc-tunnelen) som til sammen har nær 800 km alpine løyper. Langrennsløpere har 51 km med flotte løyper til rådighet.
