TRISTAN de CUNHA: Mange skryter av å ha besteget høye fjell, besøkt dype daler og sett solnedgang på idylliske øyer langt fra folkeskikken. Men på denne øya er det kun få nordmenn som har satt sine ben. Med en befolkning på bare 238 er Tristan de Cunha nærmest uberørt. Om øya også kan kalles et paradis kan avgjort diskuteres. Dette er i hvert fall den mest avsidesliggende øya på jorden. Skulle den døpes på nytt med en norsk vri ville navnet mest sannsynlig blitt Trist Som Faen.
I en verden så sammenkoblet, så utforsket og utnyttet, finnes det fortsatt et sted på kloden som har trosset alle konvensjoner om moderne reiser. Et sted så autentisk og bokstavelig talt langt unna alt og alle. Uten fly-forbindelse, kun med en liten havn i hovedstaden Edinburgh. Byen blir også omtalt som Edinburgh-on-the-Seven-Seas, og det er også her befolkningen bor. Tristan er eneste av noen vulkanøyer i Sør Atlanteren som er befolket. Øyas høyeste topp er Queen Mary´s Peak på 2010 meter som om vinteren er dekket med snø.
NERJA - KYSTBY MED STRENDER, GROTTER OG BYFESTER
Om du skulle fatte interesse for å reise til Tristan de Cunha, så trenger du minst en nærmere beskrivelse. Øya ligger omtrent 2,700 km fra Cape Town i Sør-Afrika, 2,400 km fra Saint Helena, 3,900 km fra Mar del Plata i Argentina og 4,000 km fra Falklandsøyene. Forøvrig er det 9,575 km til Oslo.
Øygruppen har et stort dyreliv både til lands og til vanne. Med millioner av sjøfugler, albatross, pingviner, pluss flere hval-typer, delfiner og seler i enorme mengder.
Den lille byen Edinburgh kan tilby en skole, sykehus, et museum, kafe, en pub og et svømmebasseng. Befolkningen snakker engelsk, kun syv etternavn er i bruk og muligheten til å havne som inn-gift i egen familie er stor. Befolkningen betrakter kong Charles III som sitt overhode.
Tidligere hadde nordmenn trang til å utforske verden. Det førte til at en norsk ekspedisjon på 12 mann fra Universitetet i Oslo dro til Tristan de Cunha i 1937. Den besto av alt fra tannlege til landmåler, botanikere og zoologer og utbyttet ble beskrevet som rikt.
Spesielt ble tannhelsen til befolkningen på Tristan beskrevet som god og sto i kontrast til tannråte som herjet i Norge på den tiden. Resultatet av folks tenner ble brukt som grunnlag for utarbeidelse av norsk helsepolitikk etter krigen.
En reise med skip, altså et forskningsskip, fra Cape Town tar seks døgn og vil koste omlag 1,300 US-dollar. Det er mulig å besøke øya som turist, men det trenges forberedelser og mange tillatelser. Turistskip anløper Tristan, men det hender at sterke vinder står like tett i kø som trafikken i London. Derfor er det ikke mulig å komme seg i land, på den dystre og fjerneste bebodde øya i verden.
Det eneste som virker behagelig på Tristan er den årlige snitt-temperaturen som ligger på milde 14,8 grader (58,6 fahrenheit). Det våte klimaet resulterer i store mengder nedbør, men det er aldri frost under 500 meter.
Hvordan er det egentlig å leve på klodens fjerneste utpost...?
Det er begrenset tilgang som gjør Tristan til en luksus-destinasjon, øya står høyt på listen over ekstreme reisemål. Folk på øya lever for det meste av jobb i det offentlige eller driver med jordbruk og fiske. Her dyrkes mye poteter og folk har begrenset antall okser og sauer.
Noen få eksperter får tillatelse til å bo på Tristan, som regel i en begrenset periode. Om noen skulle falle utenfor i det lille samfunnet, er jeg redd isolasjon og ensomheten får en helt ny betydning og dimensjon. Så fjernt fra alt og alle.
Altså, trist som faen!
Her er link til Tristan de Cunha
