TACLOBAN CITY, FILIPPINENE: Her går livet sin gang, men 8. november vil for alltid være en spesiell dag, en anledning som blir husket. En dag familier samles, tenner sine lys og ber bønner for nære ofre for Yolanda. For det var dette området som ble aller verst rammet av en tropisk super-tyfon. Her på Memorial Garden i utkant av byen Tacloban står tusenvis av hvite kors plantet i jorda, kun noen med navn, resten ukjente. På et stort område ligger ofrene i massegraver, hit kommer filippinere som mistet sine kjære i katastrofen.
Da og nå. I november 2013 slo Yolanda til, historiens sterkeste tyfon på Filippinene og den etterlot gigantiske ødeleggelser. Ingen steder mer enn i Tacloban City, selve epik-sentret for tyfonens herjinger Her slo den til med en utrolig vindstyrke og fem meter høye bølger. Alt som kom i Yolandas vei ble ødelagt, ti store skip havnet langt inne på land og tusenvis av mennesker omkom.
«Det opplevdes som å være inne i en vaskemaskin», forteller en som var i byen på den tiden.
Knappe seks år senere nekter folk for at Yolanda var et bilde av det normale, men er samtidig ikke fremmed for tanken at noe lignende kan skje igjen. I områder som ble betraktet som steder ingen ville bo, har små lokalsamfunn duket opp. I andre områder som ble utryddet er det heller ingen begrensninger. Lokalbefolkningen overlater til fremtiden med å bestemme skjebnen.
Ferieby. I sentrum i Tacloban City går livet sin gang. Hus er bygget, universitetet fungerer, hotell av rimelig høy kvalitet er på plass, kjøpesentre dukker opp og strender i utkant av sentrum er flotte. Den tidligere havnebyen er også blitt en turistby, et sted folk kommer for å slappe av, bo og jobbe. Litt etter litt er samfunnet tilbake til en slags normalitet.
Shopping er selvsagt ikke som i hovedstaden Manila, men de som ser etter designer klær, smykker og lokale produkter blir ikke skuffet. Og prisnivået er lavere sammenlignet med hovedstaden. I kjøpesentrene finnes mange spisesteder som tilbyr fast-food og alle slags delikatesser. Dessuten, ansatte er veldig hjelpsomme og vennlige.
Sang og musikk. For filippinere er livet på stranden normalt i helgene og alle turister får et vennlig smil. Dessuten er filipinene gale etter å synge med Karaoke. På nærliggende Marcos Beach synges det i alle retninger og på alle nivå. White Beach ligger noen kilometer unna byen, men er lett tilgjengelig med bil. Ikke bare en flott strand, men en nærliggende fiskehavn gir også muligheten til å prøve-fiske.
Slutt på tårer. For en nyankommen gjest virker det som samfunnet fungerer og at livet går bra i Tacloban. Under overflaten kommer det likevel frem at selv de unge husker katastrofen som etterlot 6.500 døde og 1,500 som savnet, ifølge en offisiell rapport.
«Vi har ikke flere tårer. Men katastrofen har gjort oss sterkere og vi fortsetter å gråte i våre hjerter. Mye gikk tapt, ikke kun bygninger, hus og eiendeler, men vi mistet så mange liv, vi mistet håp og tapte mot», er følelsen til Cristina Romualdez, Taclobans ordfører. Men hun legger raskt til at håpet er tilbake.
Naturligvis tok det noen år før samfunnet sto opp etter å ha gått gjennom en smertefull prosess med gjenoppbygging av byen, og ordfører Romualdez sier det er langt fra over.
"Vi har gått videre steg for steg og overfor verden har vi bevist vårt mot og taklet motstand. Men vi kommer aldri til å glemme. Selv om vi selv var ofre så måtte vi først takle ta oss av døde taclobanere som lå strødd i tusentall over store områder, akkurat det var hjerteskjærende», sier Cristina, som på den tiden satt i byrådet.
Takk for hjelpen. Her takker folk det internasjonale samfunnet som sendte hjelp, spesiell takk til president Rodrigo Duterte, som den gang var borgemester i Davao City. Allerede dagen etter Yolanda slo til kom Duterte med seg hele sitt helsekontor i byen - leger, sykepleiere, paramedikere, medisinsk utstyr og forsyninger, lastebiler av vann og mat pluss en donasjon på to millioner pesos!
Ingen kriminalitet. I 2013 var Terry Chan en velstående bonde 35 km fra Tacloban City med geiter og produksjon av frukt og grønnsaker. Tyfonen Yolanda ødela alt og Chan klarte aldri å bygge opp gården. Nå jobber han som guide med lisens for å frakte turister.
"Jeg mistet alt, men var heldig, familien min overlevde. Men vår lokale regjering er kritisert for ikke å rapportere virkelige dødstall, her vet alle at mer enn 35.000 døde av Yolanda. Jeg er stolt over hvordan lokalbefolkningen håndterte krisen som fulgte, og bor nå i en by som i realiteten er uten kriminalitet og heller ikke har narko-problemer. Alt takket være president Duterte. For å være politisk leder og president i Filippinene må du ha større kvalitet enn å være glad i jente-gutter», sier Terry Chan med klar adresse til landets tidligere president.
En by med 250,000 innbyggere uten kriminalitet og svært lavt prisnivå, er normalt et sted for ferie uten å tømme bankkontoen. Når du spaserer gjennom Taclobans gater i dag, er det umulig å forestille seg de apokalyptiske scener fra november 2013. Byen har igjen tatt rollen som det kommersielle hjertet på denne øya - og livet fortsetter nesten som ingen ting har skjedd.
