KYSTEN AV FINNMARK: Norskekysten er lang og variert – og fremstår i så ulike fasetter fra sør til nord at en stakkars turist på Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes må tro han befinner seg i ulike land i løpet av et par døgn. Realiteten er at landskapet åpner seg og blir villere og barskere jo lengre nord man kommer. Ombord på ”Nord Norge” mellom Kirkenes og Hammerfest sto turister og måpte med sine kamera-varianter sent og tidlig.
Mat-test. Jeg var med ”Nord Norge” for å teste maten – for å sjekke om selvskrytet holder mål. Altså, jeg er ikke en invitert blogger eller mat-ekspert som strør om meg med flotte ord mot betaling. Dessuten er jeg Finnmarking og har dermed ingen problemer med å forsvare det jeg mener, ikke minst når det gjelder mat.
Vi går ombord i Kirkenes. Det å spise seg langs kysten av Finnmark er et vakkert oppdrag, bare man får bord med utsikt til kysten og midnattssolen skinner. ”Dette blir en reise i verdens beste matfat”, var det første jeg fikk servert etter avgang fra Kirkenes. Første selvskryt, vel og merke. Til lunsj ble det servert kjøtt, fisk og en vegetarrett pluss nybakt brød, oster, salater, sjømat og desserter. Kaffe, te og venn var inkludert i prisen. Slett ikke så verst, sånn midt på treet rent smaksmessig og litt dyrt.
Etter Vardø. Størst kulinarisk forhåpning var likevel knyttet til et kveldsmåltid i solnedgang etter at vi kastet loss i Vardø. Valget sto mellom et godt utvalg av enkeltretter eller, i følge selvskrytet, en fem-retter basert på lokalprodusert mat med en historie. Jeg gikk for øverste hylle og maten til Chefs Knut Gjertsen og hans stab.
Smak av kyst. Kysten av Finnmark er full av fisk, sjømat og Kongekrabbe, og Singapore Pepper Crab, altså kongekrabbe med urteolje var et godt valg. En forrett av kamskjell, blomkålpuré, syltet eple, lakserogn og et snev av den spanske paprika-pølsen chorizo var så magisk at det vil være galskap å ta den av menyen. Til disse to valgte servitøren den smaksrike hvit-vinen Rabl Grüner Veltliner fra Østerrike.
Helt på vidda. Reinkjøtt og multer er mat fra Finnmarksvidda og nærmest obligatorisk på menyen til Hurtigruta. Reinsdyrfileten var mør, full av smak og med utsøkt tilbehør: Potetkake, kålrulade med sopp og geitost, gresskarpurre og tomatconfit, tilbehør som løftet reinkjøttet til nye høyder. Til denne retten passer Bordeaux-vinen Ronan by Clinet, det nye store fra Château Clinets, og med så lang ettersmak at den ikke forsvant før vi la til kai i Kjøllefjord langt etter midnatt.
Multe-pannacotta i selskap med friske bær og multevin fra Grythyttan i Sverige avsluttet et måltid som passet til landskapet som fløt forbi i sakte fart på babord side av ”Nord Norge”; Opplagt vilt og avgjort magisk. Dra til sjøs, for et måltid! Og ekstra poeng for at det endelig er noen som satser på norsk mat – i Norge. Pris for herligheten på fire retter og vin: Omlag 1100 kroner. Så skal det nevnes at reisen kommer i tillegg.
Nattestengt. Med unntak av smurt bagett i resepsjonen er alt nattestengt, dermed passerte vi Berlevåg, Mehamn, Kjøllefjord og Honningsvåg uten noen form for servering. Et flytende unntak var en liten flaske vann til den saftige pris av 45 kroner, så dyrt at man skulle tro at statsstøtten til Hurtigruten ikke gjaldt i Finnmark.
God morgen, Havøysund! Det fine med Hurtigruten er at man kan gå ombord og stige av skipet i 34 havner langs kysten mellom Bergen og Kirkenes. Jeg valgte tidlig avgang i fiskeværet Havøysund, 20 timer og en våkenatt etter avgang, til en utmerket frokost som kostet 185 kroner. Investor-adelen med Hegnar og Stordalen i spissen styrer nå økonomien på Hurtigruten – uten at det går ut over kvaliteten på maten som serveres. Så får det heller være at vannflaska til sjøs er landets dyreste.
