NYTT BESØK I KAIRO: Denne byen er en smeltedigel hvor kultur, handel, trafikk, folkemengde og minaretenes regelmessige bønner kan bli vel mye. Derfor, møt Kairo med åpent sinn, hvis ikke kan man bli så overveldet at det er vanskelig å ta byen inn over seg. Bare det å komme seg over en 8-felts gate er en kunst i seg selv, og bør ikke prøves om du ikke har langvarig trening. Men ikke la deg skremme, byen har vært bosatt i 6.000 år med et navn som betyr «byen som seiret».
Kairo for første betyr at man må besøke pyramidene. Monumentale gravkamrene som rager over Gizaplatået, bygget etter himmelstjernes presisjon, uansett hvor solen står ikke kaster skygge på hverandre. Jeg husker mitt første møte med pyramidene. Jeg var på cruise og hadde gått i land i Alexandria. Derfra busser til Kairo med væpnede vakter på motorsykler både foran og bak. Det skulle være trygt for turister, dette var i 2001.
Siden har det blitt mange turer til disse majestetiske byggverkene, de siste av jordens mye omtalte syv underverker. Langs ruta opp til Giza passerte vi flotte bygninger i glass og stål vegg i vegg med rønner. Folk hastet av sted i arbeidsklær, bankfunksjonærer med mapper under armen, kvinner i sine galabayas og svært fattige mennesker som tigget på gatehjørnene. Og plutselig, som en fata morgana, steg pyramidene frem for mitt øye. Et magisk øyeblikk for en som hadde lest om, og drømt om å få se pyramidene siden jeg var 5 år og kunne se bilder i ulike bøker. Og nå, attpåtil å få stå ved siden av pyramidene, en drøm i oppfyllelse.
I all sin kaotiske travelhet har Kairo mye annet å by på. Museer av dimensjoner, hengende kirker, moskeer, et av verdens største markeder, Khan el Kalili. Med trange gater og smug på kryss og tvers og kvartaler med håndverkere for gull og sølv, møbler, lamper, perler og stener.
Kafeer, spisesteder, te-sjapper, tepper, malerier, ja, egentlig alt du kan tenke deg finner du i denne enorme souken. Overalt blide, vennlige selgere som gjerne vil selge hele familien i form av bilder, en herlig rykende varm rød chai og en krakk til hvile av trette føtter. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, ikke la seg fornærme av eldgammel prutekunst og huske at en god pris er når både kjøper og selger smiler fornøyd.
Jeg besøkte Al Azhra-moskeen og den såkalte hengende kirken. I moskeen fikk jeg utdelt kappe med hette, for å være korrekt antrukket. Damene som tar hånd om påkledningen er både rørende søte og en smule brydd, men tar altså oppgaven på alvor.
Så ut i solskinnet på den vakre åpne moske-plassen og inn i en av de mest berømte moskeer i Egypt og verden. Den har vært toneangivende innen muslimsk tro gjennom mange hundre år. Ettersom moskeen har vært under både Ottomansk, Fatimid og Mamelukk ledelse, har den ulik byggestil. Barbers gate fører inn til moskeen, en benevnelse som sikter til at de unge studentene som studerte ved universitetet ble klippet her. Selve plassen er omringet av 300 søyler, minareter og bønnesaler. Innendørs ber folk, utendørs sitter folk i skyggen av søylene og prater lavt sammen.
Den hengende kirken kalles så fordi den ligger på en gammel romersk babylonsk vannpost. Dessuten og det er en del trinn opp før man kommer kirken som dateres til det 9. århundret. Kirken heter AL Mullaqa og er viet Jomfru Maria. Den har en vakker fasade og tvillingtårn som virkelig imponerer og den er restaurert en rekke ganger gjennom de siste århundrer.
Jeg var også innom gravplassen med flotte monumenter, statuer og ornamenter som innga ro midt i en trafikktung bydel. En by som Kairo med 10 millioner innbyggere har like stor trafikk natt som dag, men har altså grønne oaser uten trafikkstøy.
Nilen renner gjennom en storby med flere oaser hvor egypterne kommer med sine familier. To plasser er verd å oppleve, og for å komme dit må man benytte taxi.
Maadi Island er et slikt utfartssted, med bro som fører deg til denne lille øya. Og så merkelig det enn høres, her plages man ikke av lyden fra trafikken. Maadi byr på parker, planter, et vielsestempel og utsyn over Nilen mot byens skyskrapere i sterk kontrast til lave bygninger omgitt av kafeer og parker.
Dahab Island er ei større øy i Giza distriktet. Den er hovedsakelig bebodd av fiskere og bønder som har sitt daglige innkomme fra Nilen og dyrket mark. Hit kommer man med en kort fergetur fra fastlands. Øya har et palass som er verd å besøke.
Prinsen var den siste i linjen av rojale mamelukker som styrte i Egypt fra rundt 1200 til 1500 før ottomanene overtok. Mamelukkene etterlot seg flott arkitektur og bygget både palasser og moskeer som finnes flere steder i Egypt. I 1994 kjøpte Prince Hassan øya Dahab Island for å bygge et palass i stilen hans forfedre bygget mange hundre år tidligere.
Prins Naguib Hassan vokste opp i Europa, men ønsket å ha et sted i Egypt hvor arkitekturen kunne vise den storhet som hans forfedre sto for mellom 1200-1500 tallet. Han bodde han mer eller mindre i et telt på Dahab Island under byggeperioden som tok omtrent 15 år. Ettersom han fylte4 palasset med kunst og historiske gjenstander, leverte han også kunnskap om en viktig periode i Egypts historie.
Et nydelig sted for å vadre i historiske omgivelser, vakre hager og nyte både et luksuriøst opphold og god mat. Som Maadi Island er denne kun et stenkast fra kaotiske fastland og Kairo som man kan skue, men ikke høre.
Det nye National Museum of Egyptian Sivilization har utrolig mye og virkelig verdt et besøk. Det enorme museet ligger omgitt av en vakker park ved et nydelig vann. Vakkert beplantet og med stier som slynger seg mellom palmer og planter. Nok en fredelig oase i en kaotisk storby.
Dette er et museum som viser smykker, tekstiler, gjenstander, redskaper og bilder i et usedvanlig bredt og stort utvalg. Ja, over 50.000 gjenstander hentet fra ulike museer.
Mumier og tilhørende sarkofager av 22 kjente faraoer, 18 menn og 6 kvinner. Jeg så den storstilte paraden da disse ble flyttet fra Egypt Museum til NMEC. Enn fantastisk parade hvor hver farao hadde sin egen gullvogn. Hele ferden kan sees på Youtube.
I løpet av mine tre dager i Kairo besøkte jeg interessante steder, men bodde beskjedent på et takhotell midt i sentrum. Fordelen var nærhet til der det skjedde. Enkle rene rom, bra mat og en herlig takterrasse med utsikt over byen og en stillhet man bare finner i høyden.
Til slutt en liten oppfordring til alle som besøker Khan el Kalili for å finne spennende varer å ta med hjem, men som kanskje ikke finner eksakt det man leter etter. Egypt har en fantastisk krystallindustri og en av de største i Midtøsten og med flere butikker i Cairo. Asf our krystall er eventyrlig i all sin prakt. Fra de største gulvside krystallysekroner til de minste kunstverk som er enkle å ta med hjem. Selv kjøpte jeg en krystalldolk som hadde gull og perlebelagt skaft, og to utsøkte skjell med perler.
Dolken skulle by på mye trøbbel gjennom kontrollen både ut av Egypt og likeså inn i München. Jeg hadde den i håndbagasjen da jeg var redd for transporten i en stor koffert. Og ved gjennomlysing avslørtes dette «våpenet» Vaktene tok det med stoisk ro selv om de så på meg med mistenksomt blikk, et blikk som fort gikk over i humor da jeg åpnet kofferten og de fikk se at våpenet var i krystall. For å unngå det samme så anbefaler jeg kanskje å pakke den slags ned i den store kofferten når du forlater Kairo.
Fly mellom Oslo- Kairo
Kairo har 10 millioner innbyggere
Lufthansa med mellomlanding i Munchen ca 4.000 kr per person .
Priser på mat. Middag ca 250 ep. Lunch ca 150 ep.
Drikke. Ca 50-150 ep alt ettersom hva man vil ha.
Uber taxi. Rimelig. Anbefaler å laste ned appen. Pålitelig.
Hotell i alle prisklasser. Booking.com er grei å bruke og Anna Stayforlong.com som var et nytt bekjentskap som fungerer.
Anbefaler Khan Khalili, moskeen og den hengende kirken. Samt frokost på taket midt i Kairo.
National Egyptian Museum of Civilization.
