En ærlig hemmelighet - så kom en akevitt-revolusjon!

august 2, 2013
Sist endret 
desember 31, 2021


NY NORSK AKEVITT: Egentlig ble ideen om ny norsk akevitt unnfanget under en bedre middag på det franske champagneslottet Château de Bligny. Nærmest ut av det blå ble gnisten tent etter at Odd J. Nelvik og Stig Bareksten hadde satt seg ned i dype stoler etter dagens villsvinjakt. Dette var første møte mellom tidligere Se og Hør-redaktør Nelvik og whiskyekspert Bareksten.

Akevitt og nye tanker

"Under praten var Stig bekymret over at alle gode norske akevitter var flagget ut. Samtidig hadde han ideen om å lage en ny norsk akevitt, basert på en miks av klassiske oppskrifter og nye tanker. Mitt nye bekjentskap avslørte stor kunnskap om brennevin-produksjon, mens jeg på den tiden hadde mest erfaring fra å stå i baren. Vi ble fort enige om at dette måtte vi gjøre noe med, og vi reagerte raskt", forteller Odd J. Nelvik.

Praten over en flaske Bligny champagne i 2009 ble starten på Det Norske Brenneri med en gjeng venner og forretningsforbindelser som aksjonærer. Blant annet Kjetil Holta, milliardær og Tinfoss-arving fra Notodden.
-Kjetil driver business over hele kloden, men har i tillegg den sjeldne evnen at han kan bli med på nye morsomme prosjekter, som han ser har et potensial i fremtiden, sier Nelvik. I tillegg til Holta er også eiendomsutvikleren Gullik Hansen medeier i det som startet som et hobbyprosjekt med ambisjoner.

DEN NYE: Arvesølvet ble lansert og reddet norsk akevitt-tradisjon.
DEN NYE: Arvesølvet ble lansert og reddet norsk akevitt-tradisjon.

Urter, krydder og sherry-fat


Med kunnskapen til Stig Bareksten, masse urter, krydder og ferske sherryfat kom man frem til tre smaksprøver. Deretter ble variantene testet ut i flere måneder, med blindtester, innspill fra kjente kokker og med både eksperter og vanlige folk i ulike paneler. Her var det mange som luktet og smakte før resultatet forelå.

"Gamle minner - med en moderne touch"

Men det var en bestemt kommentar som ble helt avgjørende for veivalget, en bemerkning fra en tidligere guru på Vinmonopolet.
”Dette minner meg om de gamle oppskriftene fra Hasle – med en moderne touch”, sa nestoren. Dermed var valget tatt.

"Med Arvesølvet skal vi være tro mot norske tradisjoner og det våre gamle mestre lærte oss, men samtidig finne nye retninger og utvikle oss. Vi har vært på markedet i vel et år og fått mye skryt for smaken. For min egen del er det lukten som tiltaler. Mens andre akevitter er industri-produsert, så er vår mer et håndverk, sier Odd J. Nelvik.

Bak håndverket står vestlendingen Stig Bareksten. I 2004 begynte han å jobbe for anerkjente whisky-produsenter som Macallan, Highland Park og The Famous Grouse.

"I Skottland møtte jeg en helt annen ydmykhet og respekt for tradisjoner knyttet til skottenes nasjonaldrikk, noe som jeg har savner her hjemme. Vi har noe å lære av våre naboer i vest", sier Bareksten.

Svensk alt sammen

Du vet det kanskje ikke, men egentlig er Arcus-Gruppen svensk. Riktig nok opererer Norges største akevittprodusent, vinimportør og distributør fra sitt nybygg i Nittedal, men Arcus eies i hovedsak av to svenske brødre i det svenske investeringsselskapet Ratos, med hovedkontor på fasjonable Drottninggatan 2 i Stockholm. Der i gården er familien Söderberg største eier og Arne Karlsson styreformann. Linjeakevitten og Gammel Oppland har med andre ord flagget ut, og blitt svensk alt sammen. Enn så lenge. I realiteten kan Arcus når bli solgt til et større selskap ute i verden. Ratos gjør sine investeringer i Norden og beholder normalt eierskapet mellom 8 og 16 år. Exiten kan gjøres globalt.

Bruker mindre sukker

Kjendis-kokk Bent Stiansen i Oslo tok en rask avgjørelse og sørget at Statholdergaarden ble den første restauranten som tok inn Arvesølvet for vel et år siden. Nå har 400 barer og restauranter og 60 av utsalgene til Vinmonopolet gjort det samme. Hos Stiansen kan gjestene velge mellom 30 ulike akevitter fra Norge og Danmark.

"Arvesølvet skiller seg ut fra andre akevitter. Den representerer noe nytt og friskt, og da sikter jeg først og fremst til smak. At det brukes mindre sukker enn i andre akevitter og at den er fri for kunstige fargestoffer er også positivt. Den er vel gjennomført både på smak og design. Intet vondt ord om Arcus, men det er bra at vi har en uavhengig norsk akevitt. For øvrig har jeg stor glede av både norske og danske varianter", sier Stiansen.

Satser på dobling

Forbud mot alkohol-reklame gjør det vanskelig å kommunisere en ny merkevare i Norge. Det er her Odd J. Nelvik kommer inn i bildet. Med talegaver, energi og full av nasjonal akevitt-entusiasme reiser han rundt og snakker varmt for den eneste helnorske akevitten – produsert av norske poteter, hos Agder Brenneri for et norskeid selskap. I tillegg har Bareksten lang erfaring og kjenner de fleste i restaurant-bransjen.

-Selvsagt spiller vi på at Arvesølvet er helnorsk, det var jo hele hensikten med å lage akevitten. Mens Arcus ble solgt for en latterlig lav pris til svenskene, tar vi vare på norske tradisjoner. Husk at Arcus ble solgt med hud og hår, oppskrifter inkludert. Resten av norsk akevitt kan i neste omgang havne hvor som helst i verden. Vi er en liten aktør, men har planer og muligheter til å vokse. Vi slåss mot et produksjonsmonopol som ble innført i 1926. Men vi er en utfordrer som gir norsk akevitt en litt mer moderne reise inn i fremtiden, sier Nelvik. Til tross for et tøft marked tror han det er mulig å selge 40.000 flaske av Arvesølvet neste år, en dobling fra årets produksjon. Akevitten er først og fremst markedsført på barer og restauranter, messer og festivaler.

Trend fra Skottland

Skotsk kunnskap med å lage whisky er kjent, men om skottene også er ærligere enn andre skal være usagt. Nå har i hvert fall noen skotske whisky-produsenter satset på det de kaller for ærlig brennevin. Hederligheten går ut på at man ikke bruker kunstige fargestoffer, en ny trend Stig Bareksten oppdaget før han gikk i gang med å lage miksen til Arvesølvet.

"Vi har også våre hemmeligheter, at Arvesølvet har 14-16 urter og karve som hovedkrydder. Vi må enten bruke dill eller karve som hovedkrydder for å følge EU-standarden og dermed kalle dette for akevitt. Skal vi være ærlig og avsløre en hemmelighet, så må det være at akevitten lagres fra 12-16 måneder på ferske sherryfat fra Spania, noe som både gir farge og smak", avslører Bareksten.

Slik smaker Arvesølvet

Slik skildres akevitten av Norske Akevitters Venner; Arvesølvet er en lys, gyllen akevitt med duft av appelsin og sitrusoljer, hvit grapefrukt, karve, kardemomme, koriander, stjerneanis, nøtter og vanilje. Smaken er kompleks med innslag av karve, anis, appelsinmarmelade og lakrisrot. Medium til lang avslutning, hvor krydderet sitter igjen helt til slutt. Arvesølvet passer til tradisjonell norsk mat, men kan også nytes alene.

Arvesølvet har gjort det godt i tester. Spesielt er Nelvik stolt over utmerkelsen fra London – en gjev sølvmedalje fra blindtesten til International Wine & Spirit Competition, der brennevin fra hele verden konkurrerer i lukt og smak. Sist helg gikk Arvesølvet helt til topps blant akevittene, da en fagjury kåret de beste norskproduserte drikkevarene under festivalen Norsk Drikke i Balestrand. Medalje ble det også på Arvesølvet Helt Klar, en ulagret variant fra Det Norske Brenneri.

"Testresultater forteller at vi lager akevitter som mange liker. Vi får masse skryt for smaken og at vi representerer noe nytt. Selv er jeg fornøyd med at vi tar vare på norske tradisjoner", slår Odd J. Nelvik fast. Ex-redaktøren som i sin tid hadde mange "ake-vittige pønsj" som en spesialitet, og følgende motto på lystige redaksjonsmøter i Se og Hør; ”Det kommer ikke noe kreativt ut av et teselskap, bring inn noen flasker kald champagne!"

Reise-magasinet King Goya inspirerer og deler erfaringer – på norsk og engelsk. Husk, når du besøker et fremmed land, er du invitert som gjest. Ta kontakt med de lokale og reis gjerne etter oppskriften: ”Pakk lite, dra langt og lev lenge!”.
Følg oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Om vi får din e-post vil vi med jevne mellomrom sende deg spennende reisenyheter.
crossmenu