Gascogne: Armagnac er den eldste drikken laget av druebrennevin, produsert sørvest Frankrike, i hjertet av provinsen Gascogne som ligger sør for Cognac. Både armagnac og Cognac blir først destillert og deretter lagret på eikefat før det selges på flaske. Derfor er det mange likheter mellom Cognac og armagnac. Men det er også forskjeller. Mens Cognac alltid dobbeldestilleres, kan armagnac stort sett destilleres bare en gang. Armagnac lages også på mindre gårder og har en noe røffere smak og eksporteres ikke i så stor grad som Cognac.
Personlig produkt. Produsenter av armagnac må oppfylle strenge krav når det gjelder druetype, lokalisering, destillasjon og lagring. Først og fremst er armagnac et såkalt nisjeprodukt fordi det lages i små kvanta av produsenter som benytter gamle metoder. I tillegg er det et mangfold av personlige metoder nært knyttet til de som lager armagnac. Derfor finnes det ikke kun en armagnac, men mange. Det er om lag 300 produsenter og årlig tappes rundt seks millioner flasker. Kvaliteten er avhengig av lagringstiden som vanligvis er 15, 20 og 30 år – i noen tilfelles enda lenger på distriktets egne eikefat.
Mat og armagnac. Det er mange anledninger til å bruke armagnac i matlagingen, noe som fører til en ekstra aroma og smak over det som serveres, selv med noen få dråper. For eksempel kan en skvett armagnac brukes i portvinsaus, en saus som passer perfekt til kjøtt. Typiske retter i Gascon er tilsatt med armagnac, som for eksempel i retten Porc Noir de Bigorre, laget av lokal gris, eller i pannestekt Foie Gras, altså gåselever.
Noen velger det enkle alternativet med noen dråper i en frukt-dessert. Egentlig er det bare å prøve seg frem – uten frykt.
Fakta og myter. Ti druetyper er tillatt for å lage Armagnac, som lages ved å destillere hvitvin laget av druene. Mange myter er knyttet til Armagnac, som første gang ble laget 200 år før Cognac, altså et brennevin med mer enn 700 år lange tradisjoner. Regionen Armagnac er delt inn i tre området hvorav Bas Armagnac er den minste, men med den beste kvaliteten. Mange produsenter tilsetter litt karamell for å gi farge og sødme. Men en myte må avkreftes: Du kan nødvendigvis ikke bedømme kvalitet og alder ut fra brennevinets farge.
