LUCCA, ITALIA: Toscana er en strålende del av Italia og før jeg kom hit ble jeg fortalt at det er noe spesielt ved Lucca. Denne historiske byen har hele tre bymurer, den første bygget omkring 200 f.Kr., alltid med noen seriøse romerske byporter. I utgangspunktet blir jeg sjelden imponert over romerske murer og i hvert fall ikke gamle kirker. Men når en by med 8,000 innbyggere innenfor bymurene har 48 kirker, må man undersøke hva disse menneskene egentlig er laget av.
Ytterste bymur danner en fire kilometer sirkel av trær, en grønn strekning med arter som blomstrer og skifter farger med årstidene. Derfor er den grønne muren perfekt for spasertur med panoramautsikt, med kirker og tårn i Lucca på den ene siden og alpene i horisonten. Ikke rart Lucca er trendy for mange som besøker Toscana.
Guidens beste råd: Gå deg vill i Lucca
Innenfor massive murer oppdaget jeg fort skjønnheten ved denne romerske byen, med trange gater og elegante palasser. Etter å ha vandret rundt med den utmerkede guiden Gabrielle Calabrese, vet jeg mer om en salig blanding av historie og historier, om musikeren Giacomo Puccini, den moderne innbygger som kaller seg Lucchese og om bekymring for ekstremt mange turister på samme tid.
"Mitt beste råd for å bli kjent med denne byen er å gå seg vill," sier Gabrielle. Han har også et par råd til dere som vil bli kjent med Lucca: «Sett deg litt inn i vår historie, bli litt utdannet før du kommer og respekter vår kultur»
Jeg kom hit for å lære om lokale forhold, om folk, historien og kulturen, jeg ville utforske Lucca gjennom gastronomien - altså den behagelige måten. Kanskje til og med få noen tips om hvordan man lager velsmakende retter, som for eksempel pastasaus. Lucca har en samling av ulike kjøkken og kokker som beskytter tradisjonen som er typisk for denne byen og området, eller som gjenoppdager gamle oppskrifter og smaker og servere dem med en moderne vri.
Vi har en tendens til å tenke på italiensk mat som en blanding av pasta, pizza og en berømt skinke fra Parma. Virkeligheten er en helt annen. Ingen regioner spiser det samme, ingen byer snakker samme kulinariske dialekt og - spesielt når det gjelder mat - hver lille by har sine egne velsmakende hemmeligheter. Lucca ligger ved foten av de apuanske alper og mindre enn en halv time fra kysten i Versilia og ikke langt fra Pisa og Firenze. Etter noen velsmakende og delikate dagers må jeg erklære; det er noe spesielt ved Lucca.
Mye av maten som serveres her er upretensiøs i sin enkelhet, men samtidig mer utsøkt enn noe du får servert på en fancy restaurant i en eller annen storby. Enda viktigere, tradisjonell lokal mat herfra finner du neppe utenfor Italia – knapt nok andre steder i Italia. Vi må ikke glemme at olivenoljen er stjernen i Luccas mattradisjon, takket være noen små, lokale produsenter. Prøv vin fra Montecarlo og flasker med etiketten Colline Lucchesi laget av druer og vingårder som strekker seg fra hav til fjell og lages av områdets mange unge vinmakere.
Lucca er kjent som byen med hundre kirker, bymuren og en gang i tiden virksomhet knyttet til handel med silke som gjorde byen så velstående og viktig. I dag er bare 48 små og store kirker åpne, men ingen katedral. På en yttervegg av kirken San Michele Foro finner du den eldste graffiti i byen, mer enn 700 år gammel. Pass på at du finner Piazza San Michele og Piazza dell`Anfiteatro, de to eldste. Lucca står frem som en bastion med en 12 meter høy bymur laget av millioner av murstein og kaserner for militsen som en gang kontrollerte byportene.
I sin tid besøkte Julius Caesar Lucca og enda viktigere da den fra 1396 ble en uavhengig stat. Senere kom også Napoleon med sin kone Josephina, mens den store revolusjonen skjedde da Napoleon i 1805 sendte sin søster Elisa Baiocchi til byen. Hun åpnet skoler og nytt sykehus, fremmet industri og landbruk, importerte Champagne og etablerte Swiss Guard mens hun styrte Republikken Lucca.
Både i og rundt Lucca er man stolte over den store komponisten Giacomo Puccini, selve symbolet på en epoke med livlig intellektuell og kulturell aktivitet, og fremdeles en del av liv og røre rundt samtidskunst, fotografi og tegneserier. Stikk innom Puccini Opera og Casa Museo Puccini og lær mer om kjente operaer som La Bohéme og Madame Butterfly - og om den store Maestro.
I Toscana vurderer mange Lucca som "det er ikke toskansk". Det kan komme av dialekten til Lucchesere, eller at byen bevarte sin uavhengighet helt til 1847 - eller kanskje henger det sammen med brødet som er saltet i Lucca og ikke andre steder i Toscana. Til tross for eventuelle ulikheter, Lucca er som en øy og et hjem til noen av det beste Toscana har å by på.
Jeg fant en ekstra kvalitet: Innbyggerne i Lucca stoler på folk, selv på turister. En Lucchese er en gentleman, ikke utpreget åpen men heller ikke spesielt lukket. Og slett ikke som innbyggerne i Roma som heller dør enn å skifte mening. En Lucchese ber ikke om betaling før du er ferdig med kaffen og klar til å forlate kaféen. Han stoler på folk.
For tjue år siden var det svært få turister i Lucca. Nå kommer stadig flere på dagstur og forlater byen om kvelden, omtrent som flokken på 28 millioner som årlig oversvømmer Venezia. Historisk har de lokale klart å håndtere alt fra herskerne i Roma til paver og Napoleon, men er de forberedt på å mestre horder av turister som stiller på dørstokken i fremtiden?
Man skulle tro at en by omgitt av hele tre bymurer som beskyttelse, den siste skanse fullført i 1644, er klar til å hindre at Lucca havner i en lignende turistfelle. Og skulle pågangen blir for stor, så har borgermesteren syv digre porter som alle kan lukkes. Forhåpentlig er portene åpne på mitt neste besøk - fordi både maten, vinen og byens befolkningen gjorde at jeg følte meg som hjemme.
