LONDON: Neste gang du ser bilder i norske aviser, ukeblad og TV av halvfulle, vettskremte, hovmodige og irritable kjendiser på vei ut av en nattklubb eller inn i en bil, skal du være klar over at bildene er knyttet til en virksomhet med utstrakt irritasjon og mye penger involvert. Arbeidet med å skaffe slike bilder er sannsynligvis utført av en paparazzi – eller ”snapper” og ”pap” på engelsk - en person med kamera som nærmest gjør hva som helst for å ta et bilde som kan selges til media over hele verden.
Benevnelsen paparazzi dukket første gang opp i 1960 i filmen ”La Dolce Vita” av Frederico Fellini. Men den romantiske assosiasjonen forsvant for lenge siden. De siste årene har det neppe vært en yrkesgruppe på jorden som er blitt mer utskjelt og avslørt enn paparzzi-fotografer. I moderne tid var avdøde prinsesse Diana den mest fotograferte og absolutt den mest forfulgte av verdens paparazzi-fotografer, og vil du ha en sterk mening om denne yrkesgruppen bør du snakke med hennes bror, Earl Spencer.
Fra Diana til Kate
Ironisk nok ble Kate, kona til prins William, fotografenes offer helt til hun giftet seg. Selv om Kate og hennes advokat i sin tid anmeldte forholdet og fikk medhold, var det få fotografer som sluttet jakten.
Under mine år i London huskes følgende scene fra Chelsea – utenfor leiligheten der Kate Middleton en gang bodde. Allerede klokken syv om morgen var et dusin personer samlet på gaten – fotografer, TV-folk med sitt utstyr og et par journalister som alle dytter litt mot hverandre for å få den beste posisjon før Kate kom ut for å kjøre til jobb. Noen timer senere var bildene herfra distribuert til aviser, blader, TV og websider verden over. Dette pågikk lenge og både for Kate og fotografene er dette en helt vanlig start på dagen.
Selvsagt var dette ubehagelig for den unge kvinnen og prins William ga også uttrykk for dette. Men ingen forvente en paparazzi ville slutte med sin virksomhet. Alle regner med at fotografene ville fortsette å forfølge Kate Middleton fordi hun ble betraktet som fremtidig dronning. På det området har de fått delvis rett.
Kate sov om dagen
Kate Moss var og er en annen yndling for fotografene. Ved siden av å være modell var hun lenge mest kjent for sin omgang med narkotika og et forhold til en skandaliserte popartisten. Kate festet ofte på Londons puber og klubber og fotografene ble som regel alarmert år hun var på byen. Dagen etter tok horden med kameraer stilling utenfor huset til Kate Moss, der stemningen ofte utvikler seg til en form for gate-party. Men fotografene visste at de ikke behøvde å komme tidlig på dagen. Kate var mildt sagt ingen morgenfugl og sov som regel til etter lunch.
Mens modellen fikk sin skjønnhetssøvn, hendte det ofte at hennes assistent klagde til politiet over støy fra gaten. Så kom politiet, ba fotografene holde seg på fortauet før de forlot åstedet. Egentlig virket det som om ingen brydde seg om politiets besøk.
Nye plageånder
I London er det dukket opp en ny gruppe paparazzi – en gjeng som ikke går av veien for å benytte oppfinnsomme og ufine metoder. Disse blir kalt ”stalkers” – eller plageånder og inntrengere – og følger kjendiser dag og natt. Den nye banden er egentlig ikke vanlige kjendis-fotografer eller paparazzi, og kom for alvor på arenaen etter at digitale kameraer ble rimelig å anskaffe. Gruppens kunnskap om fotografering er heller tvilsom og mange opererer i par, der den ene provoserer frem en situasjon og den andre tar bilder.
De aller fleste ”snappers” i London er forholdsvis unge menn. Vel, de eldes tidlig på grunn av lite søvn, jobber til alle døgnets tider og holder seg i live med mat og drikke fra bensinstasjoner. Timer med venting er en del av jobben, og rivalisering om salg av bilder er livets realitet. Fotografene er klar over at de irriterer kjendisene. I aksjon kan de minne om pirajaer rundt et stykke kjøtt og blikkene fotografene får tilsendt er normalt de man på 90-tallet reserverte for serbiske krigsforbrytere.
-Denne gruppen er ikke fotografer og heller ikke vanlig paparazzi. Jeg tviler på om noen av disse har kjennskap til vanlige regler. Men våre medlemmer må konkurrere med disse og det er et problem, fortalte Geoff More, mangeårig leder for foreningen British Press Photografers Association.
Uten kunnskap om foto
PR-guru Mark Borkowski i London har mange kjendiser på sin klientliste og derfor inngående kjennskap til denne bransjen.
-Det er svært få kjendis-fotografer av den gamle skolen, de som hadde et forhold til oss og våre klienter. Nå er det stort sett en gjeng ville dyr, nærmest uten kunnskap om foto, som jager etter kjendisene for å få et bilde, sier Borkowski.
Etterspørsel skaper behov
Når en ”snapper” eller ”paparazzi” har kjendisbilder, selges disse til et byrå som igjen distribuerer bilder over hele kloden. Fotograf Owen Being fortalte for noen år siden at han innkassert over 200 000 kroner for et bilde av Kate Middleton, tatt mens hun snakket med en parkeringsvakt etter at hun hadde fått en bot for feil parkering.
Alle er skjønt enige i at det er etterspørselen av kjendisbilder som skaper behovet. Industrien har utviklet seg til en svært lønnsom virksomhet for alle parter - fra fotografer til agenter og mellommenn og media som kjøper bildene. I denne bransjen har hver eneste kjendis sin markedsverdi, og det er ikke alltid bildets kvalitet som er avgjørende.
Snikfotografering av modellen Kate Moss som sniffet kokain ble tatt med et mobiltelefon-kamera og havnet på førstesiden av engelske Sunday Mirror. Dagen etter avslørte konkurrenten The Daily Mail at Mirror hadde betalt 1,7 millioner kroner for enerett til de heller uskarpe kokain-bildene. Noen fotografer blir med andre ord seriøst rike når de kan tilby eksklusive bilder. Ingen legger skjul på at store penger er den eneste drivkraft til at man velger en jobb som paparazzi.
Historisk søppel
I et program på ITV innrømmet Owen Bainy, sjef for byrået World Entertainment News, at de hadde kongelig profitt på paparazzi-bilder av Kate Middleton.
-Enhver kan ta disse søppel-bildene, men dersom hun blir dronning vil dette søppelet blitt en del av historien. Vi har gjort seriøst mye penger på slike bilder – og snakker om tusenvis av pund for kun et bilde, sa Bainy.
Da Prinsesse Diana døde i Paris i 1997, ble hun jaget av fotografer i biler og på motorsykler. Etter den tragedien bestemte flere engelske avisredaktør seg for ikke å trykke bilder tatt av paparazzi-fotografer. Det selvpålagte forbudet varte i knapt et år før alle var tilbake med samme profil som før prinsessen døde. Redaktørene ombestemte seg fordi de trodde paparazzi-bilder var med på å gjøre avisene mer underholdende. Antagelig hadde de rett i sin vurdering.
Alle hater Jude Law
Mens mange kjendiser hater innpåslitne fotografer, er Londons paparazzier enige om at de hater skuespiller Jude Law.
-Hans egentlige navn er Dave, sier en ung ”pap” som helst vil være anonym. Han kan dermed avsløre årsaken til at alle ”paps” skriker ”Hei Dave” hver gang skuespiller Jude Law dukker opp på premierer.
Alle ”paps” har en ondskapsfull Jude Law-historie å fortelle – noen ekstraordinære, andre så spesielle at de ikke egner seg på trykk. Men historien om da en eldre kvinne i Primrose Hill på død og liv ville beskytte Jude Law mot en innpåsliten paparazzi blir ofte gjenfortalt i miljøet.
Fotografen svarte noenlunde høflig og behersket at Jude Law er en kjendis, han oppholder seg på et offentlig sted og at fotografen bare tok noen bilder av ham. Da Jude Law konstaterte opptrinnet, ble han mildt sagt rasende og skrek til fotografen: ”Jeg er skuespiller, ikke en kjendis!”. Etter den episoden har Law også gått under navnet ”Kjendis-Dave” blant Londons snappers.
Skyld på hjernen
Det høres unektelig noe forunderlig ut, men appetitten for k
jendis-bilder kan faktisk ha sammenheng med våre hjerneceller – at hjernen må ha tilgang til bestemte kjendiser. En undersøkelse foretatt ved University of California i Los Angeles kom til den konklusjon at en menneskelig hjerne også består av nerver reservert for individuelle kjendiser. Dersom dette medfører riktighet, betyr det at vi alle har en David Beckham-nerve – ja, kanskje en Tone Damli-nerve og til og med en Kjell Inge Røkke-nerve. Det er noe å reflektere over.
I Storbritannia er det tydeligvis mange som har utviklet en Kate-nerve, noe som kan ha sammenheng med at hun ble kona til landets fremtidige konge. Ingen har imidlertid forsket på om slike nerver øker dersom en kjendis blir mer kjent og får ekstra mye omtale.
Dersom det virkelig er slik at deler av vår hjerne bare blir tilfredsstilt av en kjent brunette, en slank blondine eller en styrtrik møring, så få vi heller legge skylden på fotografene som står på sent og tidlig for å tilfredsstille vår appetitt.
Men dersom vi bestemmer oss for å være modig og uredd, bør vi legge skylden på oss selv.
