VM FOR VETERANER: Verden er full av vakre muligheter. I så måte er et VM for veteraner, altså World Masters for oss over 35 år, en solid utfordring. Spesielt for meg som aldri før har stilt til start på en stadion med løpebaner. Med nye, hvite piggsko er jeg klar for aller første start. Nå venter jeg bare på anvisning fra mannen med pistol på Tampere Stadium i Finland: On your marks!
Selv om jeg tilsynelatende er noe forsinket, er jeg klar til start på 100m sprint etter 15 måneder med forberedelser. Jeg er nemlig kommet til en alder hvor trening, sunn livsstil og fart på bena er eneste fornuftige alternativ. I tillegg til å løpe raskt og så kort som mulig, har jeg lagt ut på en ferd for å teste 80 stadioner rundt om i verden. Det passer bra for en reise-reporter som liker å sjekke lokale forhold før jeg gir råd til leserne.
Min sportslige fortid kommer fra fotball, håndball og tennis. Så under pandemien i 2021 fikk jeg plutselig interesse for å løpe fort, men helst ikke langt. Jeg tok steget fra husmor-jogg i Londons parker til trening med noe mer kvalitet, og det hjalp. Det hjalp også at World Masters dukket opp som et alternativ – det som både ga litt fornuft og ekstra motivasjon. Altså, muligheten å delta i VM i friidrett for veteraner med noen av verdens sprekeste.
Ganske raskt ble treningen mer seriøs. Løping på stadion i Hampstead Heath, Nord London, ble etter hvert morsomt, det samme med Gym 2-3 ganger i uken. På trening går jeg ikke bare rundt og tuller og surfer på mobilen som så mange andre driver med. Altså, vi må anstrenge oss for å oppnå resultater, og mobilen ligger derfor hjemme når jeg trener.
Løping på bane er min form for trening, 3-4 ganger i uken kombinert med styrketrening. Jeg gikk fra sakte jogging i en park til seriøs trening på bane. Og jeg elsker egenpålagt utfordring. Som reisereporter kombineres min nye hobby med min gamle jobb som journalist, samtiig oppdage nye løpe-baner og bli kjent med folk.
Kombinasjonen førte til at jeg gjennomførte en treningsleir i Cebu City på Filippinene. Fire uker med topptrener Alvin Loberanis gjorde underverket, både teknisk og hvordan trene for å bli bedre. Det virker kanskje enkelt, men for kroppen er 100m i maksimal tempo en brutal øvelse, kanskje spesielt på mitt amatørnivå. Enkelte dager verker kroppen som om jeg har vært i aksjon mot Mike Tyson - og tapt.
Men kombinasjonen ferie i sakte tempo, litt jobb og trening anbefales på det varmeste. I løpet av mine uker i Cebu kom jeg i nærkontakt med lokalbefolkningen og fikk langt mer ut av oppholdet enn som vanlig turist – eller til og med som reporter. Jeg vet også hvor mye sport betyr for unge filippinerne. Mitt nye slagord har endret seg til "Rolig ferie – raske løp".
"Kan jeg bli verdensmester...? Hvis solen står opp, har jeg en sjanse»
Hvis verden fortsetter på en noenlunde grei måte, planlegger King Goya å invitere lesere til neste treningsleir i Cebu. I så fall starter samling andre uke av januar 2023. Det blir en leir for å trene og komme i bedre form, utforske Cebu som reisemål og en mulighet til å sette fart på livet. Alt dette ledet av topp kvalifiserte trenere.
En bekreftelse og mer informasjon kommer senere.
Mange spør hvorfor jeg begynte å løpe og dermed bli en raskere utgave av meg selv. Svaret er enkelt; Jeg løper ikke for å legge flere dager til mitt liv, jeg løper for å få et bedre liv ut av mine dager.
Dessuten, den eneste feil jeg kan gjøre er å ikke prøve.
Når VM for veteraner i Tampere er over, skal jeg begynne å trene for å løpe 200m. For meg blir det virkelig langt og en ny utfordring. Men livet som nyfrelst sprinter oppleves både som fornuftig og etter hvert ganske morsomt. Det er bare å kjøre på.
Å løpe raskt er blitt som en livlig flukt. Fordi tiden alltid skal ned samtidig som alderen ustanselig øker. Det eneste som holder seg konstant, er målstreken. Den er aldri spesielt langt unna.
